Rier eller veer er periodiske sammentrekninger av livmormuskulaturen, som regel ledsaget av smerte. Man skiller mellom svangerskapsrier, kynnere, åpningsrier, utdrivningsrier, etterbyrdsrier og etterrier eller etterveer.

Svangerskapsrier, også kjent som Braxton Hicks' kontraksjoner, er sammentrekninger som forekommer i svangerskapets siste del. Disse riene er som regel ikke smertefulle. De er oppkalt etter John Braxton Hicks (1823–1897)

Kynnere er uregelmessige rier som kommer like før fødselen starter. Kvinnen blir ofte uvel og merker kynnerne som ryggsmerter.

Åpningsrier er regelmessige rier som får mormunnen til å åpne seg helt. Åpningsriene er som regel de mest smertefulle riene.

Hvis riene er svake, for kortvarige eller har for lange mellomrom til at det blir normal fremgang i fødselen, kalles det risvekkelse. Da kan riene settes i gang med ristimulerende midler.

Utdrivningsrier, press- eller trykkrier, presser fosteret ut gjennom fødselskanalen når mormunnen er helt åpen. Kvinnen får trang til å trykke fordi den ledende delen av fosteret presser på endetarmen og bekkenbunnen. I tillegg til kraftige sammentrekninger i livmormuskulaturen vil den fødende bruke muskulaturen i mellomgulvet og bukveggen (bukpressen) for å drive fosteret ned gjennom fødselskanalen.

Etterbyrdsrier løsner morkaken fra livmorveggen og driver, helt eller delvis, etterbyrden (placenta og fosterhinnene) ut.

Etterrier eller etterveer kommer etter en fødsel. I barselperioden kan kvinnen merke uregelmessige sammentrekninger i livmoren. Etterriene merkes særlig under amming, fordi barnets suging på brystvorten reflektorisk vil øke utskillelsen av oksytocin og forsterke sammentrekningene i livmoren. Etterveer kjennes mer smertefullt hos fleregangsfødende enn hos førstegangsfødende. Etterveer er et normalfenomen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.