I åpningsfasen trekker muskulaturen i livmoren seg sammen. Det er særlig den øverste delen som fortykkes og forkortes, mens den nederste, svakere delen blir tynnere og strekkes ut. Dermed blir livmorhalsen tynnere og kortere, og livmormunnen åpnes, slik at livmoren og skjeden til sammen danner et krumt rør eller en krum kanal. Åpningsfasen har en latensfase og en aktiv fase.
Latensfasen er fra kvinnen kjenner de første tegnene til at fødselen starter, og til aktiv fase starter. Riene er da forholdsvis svake. I de fleste tilfeller føler den fødende seg best hvis hun er oppe og holder seg i normal aktivitet. Denne fasen har varierende varighet, og er vanligvis noe kortere hos flergangsfødende enn førstegangsfødende. Fasen varer gjennomsnittlig om lag 9–12 timer hos førstegangsfødende, men med stor variasjon. Hos enkelte kan denne fasen bli lang og plagsom, med søvnmangel og slitenhet.
Den neste fasen, som betegnes aktiv fase, begynner når mormunnen har åpnet seg til en diameter på fire centimeter. Riene kommer vanligvis med 3–5 minutters mellomrom, øker i styrke og varer 30–45 sekunder. Moren sies da å være i aktiv fødsel. I denne fasen utvides livmorhalsen helt, og mormunnen åpnes til ti centimeter, mens den delen av fosteret som ligger først, trenger ned i bekkenet. Denne prosessen forårsaker trykkende smerter, som kan føles fra hoften og symfysen og helt ned i beina.
Under åpningstiden trenger den delen av fosteret som ligger dypest, nesten alltid fosterets hode, ned i bekkenet til det står like over bekkenbunnen. Mens det trenger ned, gjør det en roterende bevegelse som styres av fødselskanalens innvendige form. Når åpningsperioden er avsluttet, står barnet i cirka 90 prosent av fødsler med bakhodet mot symfysen. På grunn av manglende sammenvoksning av kranieknoklene i fosterets hode, kan det i stor grad forandre form, slik at det tilpasser seg plassforholdene i fødselsveien.
Aktiv fase av åpningstiden varer i gjennomsnitt åtte timer hos førstegangsfødende, og sjelden mer enn 18 timer. Hos flergangsfødende varer fasen i gjennomsnitt fem timer, og sjelden mer enn tolv timer.
Som regel brister fosterhinnene («fostervannet går») i siste del av åpningsperioden, når de strekkes over mormunnens åpning, og noen ganger vurderer jordmor eller lege at det er best å fremskynde dette ved å rive hull på fosterhinnene (hinnerivning). Barnet kan også fødes i hele hinner, det vil si at barnet er omsluttet av hinnene når det kommer ut.
Kommentarer (3)
skrev Anna Nissen
Hei! Jeg holder på med master i jordmorfag, og lurer på hvor tallene omkring fødselsvarighet er hentet fra?
svarte Line Marie Berteussen
Artikkelforfatter Britt Ingjerd Nesheim svarer: Tallene er fra en analyse av 9703 fødsler ved Sentralsykehuset i Akershus (som AHUS het den gangen) fra tiden januar 1979- januar 1984. Ett foster, spontan start, vaginal fødsel. I tallene i tabellen her inngår bare fødsler i occiput anterior (til sammen 6393 fødsler).
Dessuten finnes denne artikkelen: Nesheim B-I: Duration of labour. An analysis of influencing factors. Acta Obstet Gynecol Scand, 1988, 67: 121-4.
Jeg har kikket etter den i den elektroniske utgaven av tidsskriftet, men den er så gammel at der står bare abstract.
skrev Britt-Ingjerd Nesheim
Tallene er fra en analyse av 9703 fødsler ved Sentralsykehuset i Akershus (som AHUS het den gangen) fra tiden januar 1979- januar 1984. Ett foster, spontan start, vaginal fødsel. I tallene i tabellen her inngår bare fødsler i occiput anterior (til sammen 6393 fødsler).
Dessuten finnes denne artikkelen: Nesheim B-I: Duration of labour. An analysis of influencing factors. Acta Obstet Gynecol Scand, 1988, 67: 121-4.
Jeg har kikket etter den i den elektroniske utgaven av tidsskriftet, men den er så gammel at der står bare abstract.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.