Blodtypesystemer er definert av antigenererytrocyttene . Det finnes 36 forskjellige blodtypesystemer med over 400 forskjellige antigener. Antigenene representerer molekylære forskjeller på celleoverflaten. Syv av blodtypesystemene er bestemt av karbohydratantigener, resten av proteinantigener. Det viktigste karbohydrat-baserte blodtypesystemet er ABO-systemet , mens de viktigste proteinbaserte er Rh- , Kell- , Duffy- og Kidd-systemene .

Karbohydratantigener dannes ved at gener koder for sukkertransferaser som binder et sukker til en karbohydratkjede. For eksempel blir O-antigenet i ABO-systemet omdannet til A-antigen når A-transferasen binder et bestemt sukker til O-antigenets karbohydratkjede. Genet for A-antigenet koder altså ikke for selve antigenet, men for A-transferasen.

er det viktigste blodsystemet. Transferasene som danner A- og B-antigenene er alleler på ett genlocus. Blodtypen O mangler en slik transferase. Antigenene i ABO-systemet uttrykkes på de fleste cellene i kroppen, og lignende antigener finner man hos dyr, planter og mikroorganismer. Siden disse antigenene er utbredt i naturen vil vi før toårsalder normalt immuniseres mot de egenskapene vi ikke har arvet i ABO-systemet. ABO antistoffene er i hovedsak av IgM klasse. De klumper erytrocytter og binder effektivt komplement og gir derfor alvorlige akutte, til dels dødelige, hemolyttiske transfusjonsreaksjoner fordi blodlegemene raskt går i oppløsning i selve blodbanen.

Proteinantigener er, i motsetning til karbohydratantigener, direkte genprodukter. Det innebærer at genet koder selve antigenet på overflaten av den røde blodcellen. Antistoffer mot protein antigener er vanligvis IgG. De agglutinerer derfor ikke erytrocytter og aktiverer sjelden komplement. Antistoffene påvises gjerne med antiglobulin reaksjon.

Basis for Rh-systemet er de to genene D og CE. D locuset har et allel d som ikke uttrykkes. CE locuset har allelene CE, Ce, cE og ce som alle uttrykkes i erytrocytt membranen. Alle individer som har D antigenet regnes som Rh-positive, mens de som mangler D antigenet kalles Rh-negative , uavhengig av hva de ellers måtte ha av Rh antigener.

Rh antigener og antistoffer. Rh-antigener er spesifikke for erytrocytter og antistoffer oppstår på grunn av tidligere immunisering gjennom transfusjon eller svangerskap. Antistoffene verken agglutinerer eller hemolyserer erytrocyttene effektivt, og fører i stedet til fagocytose i det retikulo endoteliale system (ekstravasal hemolyse). De påvises vanligvis med antiglobulin reaksjon.

Transfusjonsreaksjonen ved Rh uforlik er mindre dramatisk enn ved ABO uforlik fordi blodlegemene ikke går i oppløsning i sirkulasjonen. Ved hemolyttisk sykdom hos foster og nyfødte vil spesielt anti RhD kunne føre til meget alvorlig/livstruende anemi.

Historikk. Rh er forkortelse for Rhesus og navnet kommer fra den sørøstasiatiske rhesusapen, Macacus mulatta (tidligere M. rhesus). På slike aper ble de første forsøkene utført som ga grunnlag for å definere RhD antigenet. Senere forskning viste at apen ikke har det samme antigenet som mennesket, og at det var en metodologisk tilfeldighet som gjorde at det tilsynelatende ble oppdaget hos apen. Apen bærer derimot antigenet LW (Landsteiner-Wiener), som også finnes hos mennesket og har en svak tilknytning til Rh-systemet.

RhD og Rh-systemets genetikk ble kartlagt på grunn av komplikasjoner i forbindelse med blodoverføring og hemolyttisk sykdom hos foster og nyfødte.

K og k er alleler og de viktigste antigenene i systemet. Nest etter RhD utløser K lettest immunisering etter transfusjon. Da omkring 90% av etnisk norsk befolkning er K-negative (kk) er det enkelt å finne K-negativt blod i tilfelle der pasienten har anti-K.

Kell antistoffer påvises med antiglobulin reaksjon og utløser vanligvis ekstravasal hemolyse. Spesielt anti-K kan gi alvorlig hemolyttisk sykdom hos foster og nyfødte. Derfor gir mann i Norge og mange andre land K-negativt blod til alle kvinner før og i fertil aldrer.

Fya og Fyb er alleler og de viktigste antigenene i systemet. Fya er det sterkeste antigenet i systemet og det som oftest fører til dannelse av antistoffer. Det kan både utløse transfusjons reaksjoner og gi hemolytisk sykdom hos fostere og nyfødte, og påvises med antiglobulin reaksjon.

Fyaog Fyb fordeler seg noenlunde likt i europeisk befolkning men forekommer nesten ikke i Vest Afrika der 90% av befolkningen er F(a-b-). I samme område dominerer malariaparasitten Plasmodium vivax som binder seg til Fyaeller Fyb når den infiserer erytrocytter.

Les mer i Store norske leksikon

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.