ABO-systemet

Fordeling av blodtyper i ABO-systemet i Norge

A 49
B 8
AB 4
O 39
Kilde: SML

ABO-systemet er et blodtypesystem hvor antigenene uttrykkes av karbohydratkjeder som foreligger i to hovedtyper, A og B. Det er de røde blodcellene som har disse karbohydratkjedene i sin cellemembran. Alle mennesker har en blodtype i ABO-systemet.

  • mennesker med blodtype A har karbohydratkjeder av type A og anti-B
  • mennesker av type B har karbohydratkjeder av type B og anti-A
  • mennesker av type AB har begge karbohydratkjedetypene og ingen av antistoffene
  • mennesker av type O ikke har noen av karbohydratkjedetypene, men både anti-A og anti-B

I Norge har omtrent 49 prosent blodtype A, 8 prosent blodtype B, 4 prosent blodtype AB og 39 prosent blodtype O. Det er også vanlig å oppgi pluss eller minus, men dette har med Rh-systemet å gjøre.

A- og B-antigener finnes også i cellemembranene i de fleste av kroppens øvrige organer. Disse antigenene er svært like de som sitter i cellemembranen i de røde blodcellene. I tillegg finnes liknende antigener hos dyr, planter og mikroorganismer.

Immunisering

ABO-liknende antigener er vidt utbredt i naturen, og vi utsettes for dem tidlig i livet. Det dannes da normalt antistoffer mot de antigenene vi mangler før toårsalder. I ABO-systemet forekommer derfor antistoffer i blodplasma mot de karbohydratvariantene som mangler.

Antistoffene mot ABO-antigenene er hovedsakelig av IgM-klasse, og som regel kan de aktivere komplement når de reagerer med sitt antigen på transfunderte røde blodceller. Da sprekker de røde blodcellene umiddelbart, og denne tilstanden kalles akutt hemolytisk transfusjonsreaksjon. Da frigjøres hemoglobin, som kan felles ut i nyrene og skade dem alvorlig. I tillegg utløses en generell betennelsesreaksjon og noen tilfelle disseminert intravasal koagulasjon (DIC) som kan føre til døden.

Transfusjon

Oversikten viser at O-blodceller kan gis til pasienter uavhengig av ABO-blodtype. A- og B-blodceller kan også gis til pasienter med blodtype AB, mens AB-blodceller bare kan gis til pasienter med samme blodtype. Blodtype O Rh-negative (RhD-negative) blodceller kalles «universalblodceller» fordi de ved øyeblikkelig hjelp-behandling kan gis uavhengig av pasientenes ABO- og Rh-type. O Rh-negative blodgivere kalles «universalgivere», men bruk av deres fullblod begrenses av ABO-antistoffene i blodplasma.
Blodtypetransfusjon av . CC BY SA 3.0

Blodtype. ABO-blodgruppesystemet. Antigen på overflaten av de røde blodceller gjenkjennes av spesifikke antistoffer og gir klumping (agglutinasjon) av cellene. Plasma-antistoffene er: anti-A i blodgruppe B, anti-B i blodgruppe A, anti-AB i blodgruppe O, og verken anti-A eller anti-B i blodgruppe AB. Prosentvis forekomst er angitt til høyre i figuren. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Blodgrupper. av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Anti-A og anti-B har evnen til å binde sammen (agglutinere) røde blodceller som inneholder tilsvarende A- og B-antigener. Før en transfusjon utføres derfor en forlikelighetsprøve der celler fra giveren og blodplasma eller blodserum fra mottakeren blandes. Blod gis kun til pasienten dersom agglutinasjon ikke finner sted. Ved bruk av elektroniske blodbanksystemer kan elektronisk forlik erstatte denne forlikelighetsprøven.

Ved transfusjon av røde blodceller eller blodplater og ved mange former for transplantasjon er det av grunnleggende betydning at mottakerens og giverens ABO-type er forlikelige. Det vil si at mottakeren (pasienten) ikke har antistoffer som kan reagere med giverens karbohydratkjeder av type A eller B. For å sikre dette, utfører man forlikelighetsprøver.

Personer med blodtype O har ingen karbohydratkjeder (antigener) som kan reagere med anti-A og anti-B. Derfor kan slike personer gi blod eller organer til de fleste andre mennesker. Givere med blodtype O er derfor det vi kaller universale blodgivere. Ved transfusjon av plasma må man unngå at det inneholder anti-A eller anti-B som reagerer med mottakers blodceller. AB-plasma, som ikke inneholder noen av antistoffene, er derfor universalplasma. Ved transfusjon fullblod, må man ta hensyn til at antistoffene reagerer med og kan ødelegge mottakerens egne celler.

Varianter av type A og B

Karbohydratkjedene av type A finnes i flere forskjellige varianter, som hver for seg er arvelige. De ulike formene er kodet på ulike alleler. A1 er sterkest og hyppigst, og står for nærmere 90 prosent. A2 er svakere, og står for vel 10 prosent. I tillegg finnes andre sjeldne og svake A varianter.

Også for blodtype B finnes svake varianter, men antallet er mindre enn for A.

Arvegang

Hvilken av ABO-typene den enkelte har, bestemmes av hvilket gen og allel individet har på det aktuelle stedet i kromosom nummer 9. Siden individet har to utgaver av samme kromosom og begge blir uttrykt (kodominant arv), kan man få fire hovedblodtyper i ABO-systemet (O, A, B og AB, se også figuren Blodtype). Den sterkeste varianten av A eller B vil dominere over den svakeste, dermed vil for eksempel en som har A1-allel på det ene kromosomet og A2-allel på det andre, uttrykker blodtype A1 på sine blodlegemer.

På verdensbasis er det beskrevet over 100 forskjellige alleler i genlocus for ABO-systemet.

Fordeling

Fordelingen av ABO-blodtypene varierer mellom folkeslag. I Norge er den omtrentlige fordelingen 49 prosent A, 8 prosent B, 4 prosent AB og 39 prosent O. Blodtype O er noe vanligere på Island, britiske øyene Vest-Europa enn i Norge. Blodtype O er også noe hyppigere i Vest-Norge enn i Øst-Norge, og omvendt for blodtype A.

I visse sørlige og østlige land (India, Japan) er blodtype B vanligst. Blant den søramerikanske urbefolkningen er blodtype O nesten enerådende, og det samme gjelder blodtype A blant den australske urbefolkningen. Det er komplekse årsaker til disse ulikhetene, men infeksjonspress har i noen tilfelle ført til bedre overlevelse for personer med én ABO-type enn for andre. For eksempel er blodtype B svært hyppig i Gangesdeltaet. Dette kan skyldes at noen varianter av kolerabakterien har A-lignende antigener på overflaten og derfor blir brutt ned av komplementaktiverende anti-A hos personer med blodtype B.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg