Rh-systemet, blodsystem som karakteriseres ved genetisk betingede strukturer i membranen på erytrocytter som virker som antigener, dersom de ved transfusjon eller på annen måte kommer i kontakt med immunsystemet på et individ som ikke har disse overflateegenskapene. Rh-systemets antigener bestemmes av 2 genloci: D og Cc/Ee. Det var D-antigenet, også kalt Rh-faktor, og de komplikasjoner antigenet gav i forbindelse med transfusjon og medfødt sykdom, som gjorde at Rh-systemet ble oppdaget. D-antigenet er det sterkeste Rh-antigenet og det som oftest fører til antistoffdannelse av klinisk betydning, men også de andre Rh-antigenene induserer fra tid til annen antistoffdannelse som kan gi problemer ved transfusjon og i svangerskap. Om lag 85 % av nordmenn har antigenet D.

Navnet kommer fra den sørøstasiatiske rhesusapen, Macacus mulatta (tidligere M. rhesus). På slike aper ble de første forsøkene utført som ga grunnlag for å definere dette blodtypesystemet. Senere forskning har imidlertid vist at apen ikke har de samme antigenene som hos menneske, og at det var en metodologisk tilfeldighet som gjorde at systemet tilsynelatende ble oppdaget hos apen. Apen bærer derimot antigenet LW (Landsteiner-Wiener), som også finnes hos mennesket og har en svak tilknytning til Rh-systemet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.