Depressiv nevrose, eldre betegnelse på depresjoner hvor det ikke kunne påvises tegn til realitetsbrist, og hvor en antok at det forelå en indre, psykisk konflikt som den viktigste årsaken til depresjonen («nevrose»).

I dag skiller en ut flere former for depresjoner uten realitetsbrist. Noen av disse depresjonene er i stor grad arvemessig betinget. Et eksempel er depresjoner uten realitetsbrist som ledd i bipolar (manisk-depressiv) lidelse. Andre depresjonsformer kan i større grad være knyttet til ytre belastninger (for eksempel tilpasningsforstyrrelser med depressive symptomer) eller til psykiske konflikter.

Erkjennelsen av at ikke-psykotiske former for depresjoner ikke alltid skyldes en psykisk konflikt, har ført til at en i moderne klassifikasjon har fjernet nevrosebegrepet. I stedet brukes en beskrivende (deskriptiv) diagnostikk. Langvarige depresjoner uten psykotiske symptomer kalles i dag en dystym lidelse.

Tidligere antok en at antidepressive legemidler bare hjalp mot psykotiske former for depresjoner og ikke ved depressiv nevrose. Dette er ikke riktig. Det er dybden og til dels varigheten av en depresjon som avgjør om antidepressive legemidler er effektive.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.