Dystym lidelse, dystymi, psykisk lidelse som er kjennetegnet ved langvarige symptomer forenlig med lett til moderat grad av depresjon. Tilstanden ble tidligere kalt kronisk eller langvarig depressiv nevrose, og den inngår i begrepet stemningslidelse (affektiv lidelse). Dystym lidelse skilles fra bipolar lidelse (manisk-depressiv psykose) og syklotym lidelse ved fravær av oppstemte perioder. Diagnosen dystym lidelse krever at stemningsleiet er senket over flere år i motsetning til «enkle» depresjoner (depressive episoder) som ubehandlet vanligvis varer 3–9 måneder. Det kan ikke påvises noen legemlig sykdom (for eksempel lavt stoffskifte) som kan forklare symptomene.

Dystym lidelse er et betydelig folkehelseproblem. Livstidsrisikoen for å utvikle en dystym lidelse er anslått til ca. 6 %. Til enhver tid lider omkring 3 % av befolkningen i Norge (ca. 130 000 mennesker) av dystym lidelse.

Dystym lidelse skyldes trolig et samspill mellom langvarige psykologiske og sosiale belastninger og personlighetstrekk. Det ligger sannsynligvis en viss arvelig disposisjon til grunn.

Symptomene ved dystym lidelse er depressiv forstemming, endret appetitt, søvnproblemer, energiløshet, tretthet, lav selvfølelse, konsentrasjonsproblemer, håpløshet og vansker med å ta bestemmelser. Hos ungdom kan dystym lidelse være kjennetegnet ved lav selvfølelse, uklare legemlige plager, problemer i omgangen med andre og dårlige skoleresultater.

Et av de store problemene med dystym lidelse og andre stemningslidelser er underdiagnostisering og dermed underbehandling. En viktig grunn er at de som lider av sykdommen ofte presenterer symptomer som tretthet og konsentrasjonssvikt eller psykosomatiske symptomer for legen. Dermed kan legen overse de depressive symptomene.

Dystym lidelse begynner ofte allerede i ungdomsårene og tidlig voksen alder, og den er ofte mer eller mindre konstant til stede. Perioder med dypere depressive episoder kan forekomme.

Tidligere antok en at dystym lidelse var lite tilgjengelig for behandling, men nyere forskning tyder på at legemidler med antidepressiv virkning ofte kan være meget effektive. De fleste personene som lider av dystym lidelse, vil i tillegg ha behov for og nytte av psykoterapi. Effekten av interpersonell og kognitiv psykoterapi er best dokumentert.

Som ledd i helsemyndighetenes arbeid for å styrke legers evne til å oppdage (diagnostisere) og behandle dystym lidelse og andre stemningslidelser har en i Norge som det første land i verden, fra 1995 innført ekstra honorering for legers rutinebruk av enkle skjemaer for å vurdere forekomst og dybde av depressive symptomer.

Kroniske muskel-skjelettlidelser (fibromyalgi) er ikke en sjelden komplikasjon ved dystym lidelse. Dystym lidelse og andre stemningslidelser er også forbundet med økt legemlig sykelighet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.