deprivasjonssymptomer

Deprivasjonssymptomer er forandring i et organs eller i hele kroppens funksjon eller tilstand ved tap av, eller nedsatt funksjon i, organet på grunn av sykdom eller operativt inngrep på organet.

Ved nedsatt funksjon i kjertler med innvendig utskillelse opptrer mangelsymptomer. På grunn av sterkt nedsatt funksjon i eggstokkene hos kvinnen etter menopausen opptrer det for eksempel mangelsymptomer som blant annet ytrer seg ved at huden og slimhinner forandrer seg.

Betegnelsen deprivasjonssymptomer brukes særlig om bestemte symptomer som opptrer etter at ledningsbaner i sentralnervesystemet har opphørt å fungere. En person med hjerneskade kan noen ganger ikke kjenne igjen bestemte lukter, eller en del av det ene eller begge øynenes synsfelt faller ut.

Skade på bestemte deler av storhjernen fører til manglende evne til å bevege muskler (motoriske utfallssymptomer). Det kan også forekomme utfall av hudfølelsene (sensible utfallssymptomer).

En skade på en liten del av storhjernen kan også føre til tap av tale-evnen, eller tap av evnen til å høre, skrive eller lese.

Ved motorisk afasi for eksempel, kan en person med normale taleorganer ikke ytre de ordene som han vil si.

Ved sensorisk afasi kan han ikke forstå det han hører eller leser. Ved ordblindhet kan han ikke forstå det skrevne ord og selv ikke skrive skikkelig, mens han ved agnosi ikke kan gjenkjenne det han føler eller ser, selv om sanseorganene er intakt. Se også deprivasjon.