Afasi er svikt i evnen til å bruke og forstå ord, selv om både musklene som deltar i talefunksjonen og nerveforsyningen til disse musklene er intakt.

Faktaboks

Uttale
afasˈi
Etymologi
av gresk nektende a, og fasis, ‘tale’

Når det er en delvis, men ikke fullstendig svikt, bruker en ofte betegnelsen dysfasi, men disse begrepene brukes litt om hverandre. Afasi og dysfasi må skilles fra dysartri. Dysartri er en svikt i evnen til å uttale ord og skyldes motoriske problemer i tunge, munn eller ansiktet. Dette skyldes at funksjonen i nervene og musklene som styrer tungen, leppene eller ansiktet er forstyrret. Dysleksi, en medfødt svikt i evnen til å lese, er også en annen tilstand som må skilles fra afasi.

Evnen til å meddele tanker, ideer og følelser ved hjelp av lyder er en så spesiell og grunnleggende egenskap ved mennesket at en svikt i denne evnen er et betydelig sosialt handikap. Det er viktig å være klar over at afasi ikke behøver å være assosiert med noen annen form for forstyrret hjernefunksjon. Intelligensen, tanke- og følelseslivet til en person med afasi vil kunne være helt i orden, men selve afasien gjør det vanskelig å vurdere disse forholdene.

Afasi vil derimot ofte kunne være forbundet med skriveproblemer (agrafi eller dysgrafi) eller leseproblemer (aleksi eller dysleksi). Apraksi – som er en forstyrrelse i evnen til å skape kompliserte bevegelser – og agnosi – som er en forstyrrelse av evnen til å oppfatte sanseinntrykk – er forhold som kan forekomme sammen med afasi. På grunn av språkproblemene som er knyttet til afasien, vil det imidlertid være vanskelig å oppdage apraksi og agnosi.

Årsaker

Afasi skyldes en skade eller en sykdom i ett eller flere av språkområdene i hjernen, eller i nervebanene mellom disse områdene. Hos de aller fleste er språkområdene lokalisert til venstre hjernehalvdel. Hos enkelte, og hos en større andel venstrehendte enn høyrehendte, finnes de i høyre hjernehalvdel. Blant de viktigste årsakene til afasi er hodeskader, cerebral parese, svulster, hjerneslag og enkelte hjernesykdommer som for eksempel enkelte former for Alzheimers sykdom.

Former for afasi

Avhengig av hvilket område i hjernen som er skadet, vil det kunne oppstå forskjellige former for afasi. Noe forenklet kan en skille mellom to hovedtyper:

  • ekspressiv eller motorisk afasi. Denne formen kan også kalles Brocas afasi
  • impressiv eller sensorisk afasi. Denne formen kan også kalles Wernickes afasi

Ekspressiv afasi

Ved ekspressiv afasi vil pasienten ha problemer med å finne ord, og talen blir ofte langsom og anstrengt. Pasientene vil ha ordletingvansker. Setningene blir enkle, og mange ord blir utelatt og det tar lang tid før pasienten finner de riktige ordene. Denne typen afasi forekommer spesielt hvis det er det fremre språkområdet i hjernen (Brocas område) som er skadet. Dette området er spesielt viktig for at en skal kunne planlegge talen. Hos pasienter med skader i Brocas område kan språkforståelsen være intakt, men evnen til å uttrykke seg er svekket.

Impressiv afasi

Ved impressiv afasi vil pasienten kunne ha en flytende tale, men innholdet i talen har ofte liten mening. Dette skyldes at pasienten har problemer med å forstå de ordene han hører (eller leser). Denne typen afasi sees spesielt ved skader i det bakre språkområdet (Wernickes område).

Ved store hjerneslag skades ofte både Brocas og Wernickes område. Dette gjør at hjerneslagpasienter vil ha problemer både med å finne de riktige ordene og også med å forstå ord.

Den kompliserte oppbyggingen av språkfunksjonen i hjernen gjør at det kan forekomme andre varianter av afasi enn de to hovedtypene. Det kan for eksempel finnes isolerte skader i det området som bearbeider hørselsinntrykk. Slike skader gjør at pasienten ikke oppfatter ord som annet enn lyder, men bortsett fra dette vil vedkommende ha en normal språkfunksjon. I andre tilfeller vil pasienten kunne forstå et begrep, men uten å kunne sette det riktige ordet på begrepet.

Hos barn kan det være vanskelig å skille en ren afasi fra taleproblemer som henger sammen med utviklingshemning eller døvhet.

Behandling

Fordi det finnes flere forskjellige årsaker til afasi, bør alle pasienter med store språkproblemer gjennomgå utredning slik at man om mulig finner årsaken, hvis ikke denne er kjent allerede. Mange pasienter med afasi vil kunne få forbedret sin språkfunksjon ved behandling hos logoped eller få hjelp med alternative kommunikasjonsverktøy hos spesialpedagog.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Amundsen, Marie-Lisbet m.fl.: Å leve med afasi : veiledning [...], 1993
  • Sundet, Kjetil & Ivar Reinvang: Afasi : når språket svikter, 1988

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg