Søvnmangel kan ha en dyptgående virkning på hjernens funksjon. Dette blir i enkelte land brukt for å «overbevise» politiske fanger og for å avtvinge politiske «tilståelser» av fanger som ikke har noe å tilstå. Søvnhindring går altså inn som et ledd i såkalt hjernevask (brainwashing).
For å undersøke hvordan hjernefunksjonen forandres ved økende mangel på søvn, er det foretatt utførlige undersøkelser på forsøksdyr. Franske forskere fant at nervecellene i pannelappen i storhjernen hos hunder som i lang tid ble hindret i å sove, fikk unormale reaksjoner. De fant også at når hjernevæske fra en slik hund ble tatt ut og sprøytet inn i fjerde hjerneventrikkel hos en annen hund som hadde sovet normalt, forårsaket injeksjonen de samme unormale reaksjonene i hjernen til den normale hunden. Denne hunden ble også søvnig. Dessuten sank kroppstemperaturen hos denne hunden som et naturlig symptom på søvnighet.
Symptomene ved søvnmangel ble først undersøkt systematisk av en gruppe amerikanske forskere. De holdt en gruppe forsøkspersoner våkne i en periode fra 60 til 90 timer. Ved tester som gjaldt forsøkspersonenes kroppslige prestasjoner, viste disse ikke påfallende forandringer. I større undersøkelser, hvor det ble brukt psykologiske tester, gav disse tydeligere utslag. Virkningene av søvnmangel på oppførselen ligner meget på dem en ser ved alkoholpåvirkning. Glemsomhet, dobbeltsyn og en viss grad av irritasjon forekommer hyppig på dette stadiet, og bevegelsene blir dårlig koordinert. Til forskjell fra alkoholpåvirkning senker søvnmangel smerteterskelen, som blir svært lav ved uttalt tretthet.
I en annen undersøkelse holdt 275 soldater seg våkne i 112 timer. De fikk de samme atferdsforstyrrelser og sykdomssymptomer som forekommer ved den alvorlige, psykiske lidelsen schizofreni. Hos nervøse mennesker ser en disse symptomene mye tidligere. Det viste seg også at spesielle oppgaver som ble gitt i løpet av en langvarig våketilstand, ble utført annerledes etter hvert. Forsøkspersonen skulle for eksempel trykke på en av fem forskjellig fargede skiver hver gang den tilhørende lampen lyste. Når han trykket på en skive, sloknet en lampe. En annen begynte å lyse. Hurtigheten prøven foregikk med, ble bestemt av forsøkspersonen selv. Forsøkspersonene viste etter hvert høy feilprosent fordi testen var lite inspirerende. En annen test vekket mer entusiasme, og da ble resultatet mye bedre. Feilprosenten lå lavere, og forsøkspersonene holdt ut lenger. De syntes at det var svært vanskelig å holde seg våkne når de ikke var opptatt av en aktivitet som holdt dem våkne.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.