dermatitt

Dermatitt er en samlebetegnelse på betennelsesreaksjoner som forekommer i overhuden (epidermis) og øvre delen av lærhuden (dermis) og som ikke er infeksiøse.

Faktaboks

Uttale
dermatˈitt
Etymologi
av gresk derma, ‘hud’, og -itis, ‘betennelse’

Den akutte sykdomsfasen kjennetegnes av rødme (erytem), væskeansamling (ødem), blemmer, væsking og skorper. Kronisk dermatitt fører til at huden fortykkes og flasser. Dette kalles lichenifisering. Dermatitt kan forverres av både innvendige eller utvendige faktorer.

Mikroskopisk kan man se væskeansamling i overhuden ved akutt dermatitt, som tegn på betennelse. Ved kronisk dermatitt, derimot, vil lymfocytter hope seg opp rundt blodårene i lærhuden. Man kan også se fortykkelse av overhuden med punktvis forhorning (parakeratose), såkalte reaktive forandringer. Subakutt dermatitt faller mellom de to.

De fleste typene dermatitt har uklar eller ukjent årsak og inndelingen av dem varierer. Det er vanlig å dele dem inn i følgende grupper:

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg