atopisk eksem

Atopisk eksem, konstitusjonelt betinget eksem som oftest debuterer i barnealder. Atopisk eksem er knyttet til øvrige atopiske sykdommer som allergiske luftveislidelser (høysnue og astma).

Mellom 10 og 15 prosent av alle barn i Skandinavia har atopisk eksem i en kortere eller lengre periode av oppveksten. Forekomsten har økt de siste tiårene, men grunnen til dette er ukjent. De fleste blir bra i løpet av oppveksten, men cirka 10 prosent av pasientene har plager ennå i voksen alder. Atopisk eksem er derfor en viktig hudsykdom også i den voksne befolkningen.

Årsaken til atopisk eksem er ukjent. Mange pasienter med atopisk dermatitt har allergier mot fremmede proteiner, fra for eksempel pollen, husdyr og matvarer. Allergiene skyldes produksjon av IgE-antistoffer, spesifikt rettet mot det aktuelle allergifremkallende allergenet. Slike allergier kan forverre eksemet, men selv om alle mulige allergifremkallende proteiner er eliminert fra pasientens kost og miljø, vil eksemet vanligvis ikke forsvinne.

Cirka en av fem pasienter som har atopisk eksem, har ikke allergier i det hele tatt. Sammenhengen mellom allergi og atopisk eksem synes derfor å være at allergi er én faktor som kan forverre utslettet, men allergi er ikke alene årsaken. Grunnen er trolig at flere faktorer enn allergi medvirker til å holde eksemet aktivt. Eksempel på slike faktorer er irritasjon av huden, infeksjoner, stress og uttørring av huden. Betennelsesreaksjonen i huden er dominert av aktiverte T-lymfocytter. Det kan virke som om reguleringen av betennelsesreaksjonen i huden ikke fungerer som den skal. Atopisk eksem kan på denne måten oppfattes som uttrykk for et feilfungerende samspill mellom huden, immunsystemet og miljøet.

Det første tegnet på atopisk eksem er ofte et rødt og tørt utslett på kinnene, som typisk kommer til syne ved 2–3 månedersalder. Deretter sprer det seg gjerne til resten av kroppen.

Fra småbarnsalderen vil utslettet ha en tendens til å opptre i bøyefurer, særlig ved albue- og kneleddene, på øyelokkene og rundt munnen. På grunn av kløen vil huden på disse stedene kunne få et læraktig, fortykket preg (lichenisert hud).

Utslettet kan i perioder bli hissig og væskende. Dette er et tegn på at det er kommet bakterier i utslettet. Kløen er ofte meget plagsom, og den kan ofte forstyrre nattesøvnen. Vanskelige tilfeller av atopisk eksem kan medføre betydelig redusert livskvalitet.

Målet med behandlingen er å bedre mestringsevnen. Kunnskaper om sykdommen, klare retningslinjer for behandlingen og trygghet i forhold til bivirkninger, er viktige forutsetninger for et godt resultat. Behandlingen av atopisk eksem omfatter mange aspekter som må individualiseres ut fra behovene til den enkelte pasienten.

Eventuelle allergier må diagnostiseres, og nødvendige elimineringer foretaes. Spesielt hos små barn kan allergier overfor visse matvarer, særlig egg og melk, være av betydning. Allergier overfor husdyr, husstøvmidd og enkelte andre allergener som kan komme direkte i kontakt med huden, kan også ha betydning hos noen eksempasienter.

Symptomatisk behandling vil ofte være nødvendig, fordi årsaksrettede tiltak hos de fleste pasienter ikke vil gi tilstrekkelig bedring av eksemet. De viktigste hjelpemidlene er:

I meget vanskelige tilfeller der lokalbehandling og eventuelt lysbehandling ikke har tilstrekkelig effekt, kan det være aktuelt å bruke kortisontabletter og andre medikamenter som påvirker immunapparatet systemisk. Slik behandling kan ha meget god effekt, men bivirkninger begrenser anvendeligheten. Dessuten vil utslettet oftest komme fort tilbake når behandlingen avsluttes.

Det viktigste tiltaket for nyfødte er at barnet blir ammet i minst 4 måneder. Dessuten er røyking i svangerskapet og i den nyfødtes nærvær uheldig. Probiotika (motsatt av antibiotika), for eksempel i form av tilførsel av melkesyrebakterier til den nyfødte, kan muligens ha en forebyggende effekt.

Det foregår en intens forskning ved mange forskningssentre for å klarlegge årsaken til atopisk eksem. I de siste årene har man klarlagt en rekke detaljer om hvordan immunsystemet hos pasienter med atopisk eksem fungerer annerledes enn hos andre, men det gjenstår fortsatt mye før man kan komme frem til en helhetlig forståelse av årsaken til denne sykdommen. Det er håp om at vi innen overskuelig fremtid skal få medikamenter som effektivt kan dempe det hyperaktive immunapparatet i huden.

• huden
• allergi
• astma

• Helsebiblioteket.no: Pasientbrosjyre om atopisk eksem hos barn
• Helsebiblioteket.no: Pasientbrosjyre om atopisk eksem: hvordan kan jeg hjelpe barnet mitt?