atopisk eksem

Atopisk eksem
Et typisk sted å utvikle atopisk eksem er i bøyefurene, slik som bak knærne.
DermNet New Zealand.
Atopisk eksem
Atopisk eksem starter ofte i barneårene. Atopisk eksem sees ofte som røde utslett på kinnene.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Artikkelstart

Atopisk eksem er en type eksem som oftest starter i barnealder. Atopisk eksem er knyttet til øvrige atopiske sykdommer som høysnue og astma. Disse sykdommene har til felles at de skyldes immunologisk hyperreaktivitet og at de skjer i barrierene der individet møter miljøet.

Faktaboks

Uttale
atˈopisk eksˈem
Etymologi
av gresk atopos, ‘annet sted, annerledes’
Også kjent som
atopisk dermatitt, barneeksem, prurigo Besnier, Besniers prurigo

Atopisk eksem debuterer ofte i spedbarnsalder som røde utslett på kinnene. Tilstanden er hyppig blant spedbarn og småbarn, mange vokser det av seg, men en mindre andel har plager også i voksen alder.

Årsakene til atopisk eksem er sammensatte og tett knyttet til genetikk og immunsystemet. Tilstanden kan påvirkes av faktorer som blant annet stress, allergier og ulike irritanter.

Et viktig prinsipp i behandlingen er å øke pasientens og/eller foreldrenes kunnskap om sykdommen og mestringsevne. God hudpleie er viktig for å opprettholde en sterk hudbarriere. Prinsippet for behandlingen er å fjerne forverrende faktorer som irritanter, stressfaktorer og eventuelle allergener. Deretter gjelder det å kontrollere betennelsen i huden og å følge opp med tilstrekkelig vedlikeholdsbehandling, slik at utslettet ikke blusser opp igjen.

De viktigste hjelpemidlene er betennelsesdempende kremer (kortisonkremer og kalsinevrinhemmere), som i lette og moderate tilfeller ofte er tilstrekkelig for å kontrollere utslettet. Fuktighetskremer er viktig for å styrke hudens barriere og virker forebyggende og kan motvirke forverring av utslettet. Behandling med ultrafiolette stråler kan også lindre plagene. I noen tilfeller er det nødvendig med antibakterielle midler. I de mest alvorlige tilfellene av atopisk eksem er det nødvendig med systemisk behandling med for eksempel tabletter eller sprøyter.

Utbredelse

Mellom 15 og 20 prosent av alle barn i Skandinavia har atopisk eksem i en kortere eller lengre periode under oppveksten. Forekomsten har økt de siste tiårene, men årsaken til dette er ukjent. De fleste blir bra i løpet av oppveksten, men om lag ti prosent av pasientene har plager også i voksen alder. Atopisk eksem er derfor en viktig hudsykdom også i den voksne befolkningen.

Årsaker

Årsaken til atopisk eksem er sammensatt. Til dels har mange pasienter med sykdommen én eller flere mutasjoner i genet som koder for filaggrin. Filaggrin er et protein som spiller en viktig rolle i vedlikehold av en sterk hudbarriere. Hvis barrieren er svekket, vil huden miste fuktighet, som igjen gir tørr hud og øker risikoen for at det oppstår eksem.

Pasienter med atopisk eksem har dessuten en «skjevhet» i immunsystemet, som gjør at disse lettere utvikler allergier. Typisk er allergier mot fremmede proteiner, fra for eksempel pollen, husdyr og matvarer. Allergiene skyldes produksjon av IgE-antistoffer spesifikt rettet mot det aktuelle allergifremkallende allergenet. Slike allergier kan altså forverre eksemet, men selv om alle mulige allergifremkallende proteiner er fjernet fra pasientens kost og miljø, vil eksemet vanligvis ikke forsvinne.

Om lag én av fem pasienter som har atopisk eksem har ikke allergier i det hele tatt. Sammenhengen mellom allergi og atopisk eksem synes derfor å være at allergi er én faktor som kan forverre utslettet, men allergi er ikke årsaken alene. Grunnen er trolig at flere faktorer enn allergi medvirker til å holde eksemet aktivt. Eksempler på slike faktorer er irritasjon av huden, infeksjoner, stress og uttørring av huden.

Sykdomsmekanisme

Betennelsesreaksjonen i huden er dominert av aktiverte T-celler. T-celler er en type hvit blodcelle. Det kan virke som om reguleringen av betennelsen i huden ikke fungerer som den skal. Atopisk eksem kan på denne måten oppfattes som uttrykk for et feilfungerende samspill mellom huden, immunsystemet og miljøet.

Nyere forskning har beskrevet hvilke celler som er aktive i betennelsen ved atopisk eksem. Videre er det kartlagt en rekke signalmolekyler (cytokiner) som er mer til stede i huden ved atopisk eksem. I dag er det mulig å fremstille antistoffer som spesifikt hemmer eller blokkerer slike signalmolekyler. Slike antistoffer kan brukes i behandling og for å forstå sykdomsmekanismene bedre.

Symptomer og tegn

Det første tegnet på atopisk eksem er ofte et rødt og tørt utslett på kinnene, som typisk kommer til syne når barnet er to til tre måneder gammelt. Utslettet sprer seg deretter gjerne til resten av kroppen.

Fra småbarnsalderen vil utslettet ha en tendens til å opptre i bøyefurer, særlig i albuekroken og knehasen, på øyelokkene og rundt munnen. På grunn av kløen vil huden på disse stedene kunne få et læraktig, fortykket preg, såkalt lichenifisert hud.

Hos voksne vil eksemet fortsatt ofte være lokalisert til bøyefurer, men i tillegg oppstår ofte håndeksem, særlig hos de som arbeider i et yrke med mye vann, avfettende stoffer eller kjemikalier. Noen utvikler også eksem i hode- og halsregionen, med plagsomme utslett på øyelokkene.

Utslettet kan i perioder bli hissig og væskende. Dette er et tegn på at det er kommet bakterier i utslettet. Kløen er ofte meget plagsom, og den kan ofte forstyrre nattesøvnen. Vanskelige tilfeller av atopisk eksem medfører vanligvis betydelig redusert livskvalitet.

Behandling

Et overordnet mål ved behandlingen er langvarig og stabil kontroll over betennelsen i huden. Kunnskap om sykdommen, klare retningslinjer for behandling og kjennskap til bivirkninger er viktige forutsetninger for et godt resultat. Derfor er det tilbud om «eksemskoler» ved de største universitetssykehusene.

Avklaring av allergier

Eventuelle allergier må diagnostiseres, og man bør forsøke å unngå allergiutløsende stoffer. Spesielt hos små barn kan allergier overfor visse matvarer, særlig egg og melk, være av betydning. Allergier overfor husdyr, husstøvmidd og enkelte andre allergener som kan komme direkte i kontakt med huden, kan også ha betydning hos noen eksempasienter.

Allergidiagnostikk er ofte vanskelig og det er ikke uvanlig at allergier overdiagnostiseres og fører til at man fjerner unødvendig mange ting, ofte i kostholdet. Dette har selvsagt ingen effekt på utslettet og gjør livet vanskeligere, både for pasienten og familien.

Fuktighetskremer

Atopisk eksem er en sykdom i barrieren mellom individet og miljøet. En medfødt svakhet i hudens barriereegenskaper kan øke risikoen for atopisk eksem. Men atopisk eksem kan oppstå også hos personer som ikke har denne svakheten. Da blir huden tørr og får svekket barrierefunksjon på grunn av betennelsen i øvre del av huden. I begge tilfeller kan det hjelpe med fuktighetskremer om kan styrke og stabilisere hudens barrierefunksjon. Imidlertid har ikke fuktighetskremer noen effekt på betennelsen i huden. Den må kontrolleres med betennelsesdempende midler som kortison eller kalsinevrinhemmere.

Kløestillende midler

Kontroll på kløen er viktig for å forhindre at eksemet forverres ved at huden klores opp. Førstegenerasjons antihistaminer kan brukes. Disse tablettene har tretthet som bivirkning, og det er denne bivirkningen som gjør at de har en viss effekt. Derfor er de uegnet til bruk på dagtid. Nyere antihistaminer som effektivt hemmer effekten av histamin, men som ikke gir tretthet, har dessverre ingen effekt på kløen ved atopisk eksem. Den mest effektive måten å hemme kløen på, er å kontrollere betennelsen i huden.

Bakteriedrepende midler

Bakteriedrepende midler er viktig hvis utslettet er infisert fordi en infeksjon også vil forverre eksemet. Eksempler på behandling er pensling med krystallfiolett, bakteriedrepende bad og kremer, og i noen tilfeller antibiotikakurer. Antibiotikakurer vil gjerne ha kortvarig effekt og følges ofte av tilbakefall av infeksjonen, hvis eksemet ikke er kommet under god kontroll.

Kortisonkremer

Kortisonkremer demper betennelsesreaksjonen i huden. Dersom kortisonkremene brukes på riktig måte, er de både sikre og effektive. Atopisk eksem responderer vanligvis godt på denne typen kremer. På grunn av bivirkninger kan kortisonkremene brukes daglig bare i begrensede perioder, spesielt gjelder dette i ansiktet og særlig rundt øynene.

Riktig bruk av kortisonkremer er at man innleder med daglig bruk til det er oppnådd god kontroll over utslettet, for deretter å fortsette med vedlikeholdsbehandling én gang eller to i uken. Mange gjør den feilen at de helt slutter med kortisonkremene når utslettet er blitt bra. Da vil utslettet vanligvis komme tilbake etter noen dager. Ved oppbluss kan det være aktuelt med nye perioder med daglig behandling. Hvis aktiviteten i utslettet er så stor at det ikke oppnås kontroll uten overforbruk av kortisonkremer, er det behov for et alternativ til kortisonkremer, som kalsinevrinhemmere.

Lokale kalsinevrinhemmere

Lokale kalsinevrinhemmere er et alternativ til kortisonkremer. De er effektive og har den fordelen at de kan brukes over lang tid, også på følsomme hudområder som øyelokk. Kalsinevrinhemmere gir ikke tynn hud og påvirker ikke trykket i øynene.

Problemet med kalsinevrinhemmere er først og fremst at de kan gi en brennende, sviende følelse i det behandlede hudområdet i forbindelse med påsmøring. Dette gir seg vanligvis etter noen minutter og blir ofte bedre etter noen dagers behandling. For pasienter som tåler kalsinevrinhemmere, kan disse være et meget godt hjelpemiddel til å kontrollere eksemet, og kan for mange helt erstatte behovet for kortisonkremer.

Ultrafiolett lys (UV-behandling)

Pasienter med atopisk eksem er vanligvis mindre plaget om sommeren. Årsaken til dette er blant annet at ultrafiolett stråling demper eksemet. Dette utnyttes også i behandlingen. Mest brukt er lysbehandling med smalspektret UVB, såkalt TL01, som kan brukes i perioder for å redusere behovet for annen behandling.

Systemisk behandling

Hvis lokalbehandling og eventuell lysbehandling ikke har tilstrekkelig effekt, kan det være aktuelt å bruke systemisk behandling, det vil si tabletter eller sprøyter. Det gis da legemidler som påvirker ulike deler av immunsystemet. Det beste er selvsagt å bruke legemidler som mest mulig spesifikt påvirker den delen av immunsystemet som er aktivt ved atopisk eksem, slik av immunsystemet ellers fungerer som normalt, for eksempel når det gjelder å motstå infeksjoner.

Systemisk behandling gis som kortisontabletter, ciklosporin eller andre hemmere av signalmolekyler.

Kortisontabletter (prednisolon) har en veldig rask og god effekt på atopisk eksem. Ved nedtrapping kommer utslettet imidlertid raskt tilbake. Dessuten er det mange bivirkninger knyttet til legemiddelet, spesielt ved langtidsbehandling. Kortisontabletter brukes bare unntaksvis i spesielle situasjoner.

Ciklosporin er en systemisk kalsinevrinhemmer. Legemiddelet har en svært god og raskt innsettende effekt på en rekke sykdommer som skyldes økt aktivitet i immunsystemet, som atopisk eksem. Problemet er at ciklosporin har en del bivirkninger og anbefales derfor ikke brukt lenger enn i ett år til behandling av pasienter med atopisk eksem. Også ved avslutting av denne behandlingen kommer utslettet raskt tilbake.

Det finnes en rekke nye legemidler som hemmer ulike signalmolekyler som driver betennelsesreaksjonen i huden ved atopisk eksem. Eksempler på slike medisiner er dupilumab og abrocitinib. Effekten er gjennomgående meget god, samtidig som bivirkningsprofilen er betydelig bedre enn det som er tilfellet med ciklosporin, noe som gjør at behandlingen kan vedvare så lenge det er behov. Disse nye legemidlene har for mange av de mest alvorlig plagede pasientene gitt betydelig bedret livskvalitet. Et problem med legemidlene i denne kategorien er kostnaden. Behandlingen er meget kostbar og det er derfor satt strenge krav som må være oppfylt før man kan få slik behandling. I 2022 er det noen hundre pasienter med atopisk eksem som får denne typen behandling.

Prognose

Mange barn som har atopisk eksem blir kvitt sykdommen i oppveksten. For voksne er atopisk eksem dessverre alt overveiende en kronisk sykdom med et varierende forløp. De fleste kan kontrollere sykdommen ved systematisk og proaktiv egenbehandling og ved bevisstgjøring rundt forhold som forverrer eksemet. Pasienter med mest alvorlig grad av sykdommen kan få hjelp med nye, effektive medikamenter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg