Atopisk eksem er en type eksem som oftest starter i barnealder. Atopisk eksem er knyttet til øvrige atopiske sykdommer som høysnue og astma. Atopisk eksem er sees ofte i starten som røde utslett på kinnene.
Mellom ti og femten prosent av alle barn i Skandinavia har atopisk eksem i en kortere eller lengre periode av oppveksten. Forekomsten har økt de siste tiårene, men grunnen til dette er ukjent. De fleste blir bra i løpet av oppveksten, men cirka ti prosent av pasientene har plager også i voksen alder. Atopisk eksem er derfor en viktig hudsykdom også i den voksne befolkningen.
Årsaken til atopisk eksem er ukjent. Mange pasienter med atopisk eksem har allergier mot fremmede proteiner, fra for eksempel pollen, husdyr og matvarer. Allergiene skyldes produksjon av IgE-antistoffer, spesifikt rettet mot det aktuelle allergifremkallende allergenet. Slike allergier kan forverre eksemet, men selv om alle mulige allergifremkallende proteiner er fjernet fra pasientens kost og miljø, vil eksemet vanligvis ikke forsvinne.
Cirka en av fem pasienter som har atopisk eksem har ikke allergier i det hele tatt. Sammenhengen mellom allergi og atopisk eksem synes derfor å være at allergi er én faktor som kan forverre utslettet, men allergi er ikke alene årsaken. Grunnen er trolig at flere faktorer enn allergi medvirker til å holde eksemet aktivt. Eksempel på slike faktorer er irritasjon av huden, infeksjoner, stress og uttørring av huden. Betennelsesreaksjonen i huden er dominert av aktiverte T-lymfocytter. Det kan virke som om reguleringen av betennelsesreaksjonen i huden ikke fungerer som den skal. Atopisk eksem kan på denne måten oppfattes som uttrykk for et feilfungerende samspill mellom huden, immunsystemet og miljøet.
Det første tegnet på atopisk eksem er ofte et rødt og tørt utslett på kinnene, som typisk kommer til syne når barnet er to til tre måneder gammelt. Utslettet sprer seg deretter gjerne til resten av kroppen.
Fra småbarnsalderen vil utslettet ha en tendens til å opptre i bøyefurer, særlig i albuekroken og knehasen, på øyelokkene og rundt munnen. På grunn av kløen vil huden på disse stedene kunne få et læraktig, fortykket preg (lichenisert hud).
Utslettet kan i perioder bli hissig og væskende. Dette er et tegn på at det er kommet bakterier i utslettet. Kløen er ofte meget plagsom, og den kan ofte forstyrre nattesøvnen. Vanskelige tilfeller av atopisk eksem kan medføre betydelig redusert livskvalitet.
Målet med behandlingen er å bedre mestringsevnen. Kunnskaper om sykdommen, klare retningslinjer for behandlingen og kjennskap til bivirkninger er viktige forutsetninger for et godt resultat. Behandlingen av atopisk eksem omfatter mange aspekter som må individualiseres ut fra behovene til den enkelte pasienten.
Eventuelle allergier må diagnostiseres, og man bør forsøke å unngå allergiutløsende stoffer. Spesielt hos små barn kan allergier overfor visse matvarer, særlig egg og melk, være av betydning. Allergier overfor husdyr, husstøvmidd og enkelte andre allergener som kan komme direkte i kontakt med huden, kan også ha betydning hos noen eksempasienter.
Behandling av symptomene vil ofte være nødvendig, fordi årsaksrettede tiltak hos de fleste pasienter ikke vil gi tilstrekkelig bedring av eksemet. De viktigste hjelpemidlene er gitt nedenfor.
Disse kremene motvirker uttørring av huden, som er en del av eksemreaksjonen. Dette kan redusere kløen og forebygge forverring av eksemet.
Kortisonkremer bidrar også til å hindre uttøring av huden og kan også dempe betennelsesreaksjonen i huden. Dersom kortisonkremene brukes på riktig måte, er de både sikre og effektive. Atopisk eksem responderer vanligvis godt på denne typen kremer. På grunn av bivirkninger kan kortisonkremene brukes daglig i bare begrensede perioder, spesielt i ansiktet og særlig rundt øyne. Derfor vil en del pasienter ha behov for et alternativ til kortisonkremer.
Lokale kalsinevrinhemmere er et alternativ til kortisonkremer. De er effektive og har den fordelen at de kan brukes over lang tid, også på sensible hudområder som øyelokk.
Bakteriedrepende midler er viktig hvis utslettet er infisert. Eksempler er pensling med krystallfiolett, bakteriedrepende bad og kremer, og i noen tilfeller antibiotikakurer.
Kløestillende midler er viktig i dårlige perioder for å forhindre at eksemet forverres ved at huden klores opp. Mest brukt er allergitabletter med førstegenerasjons antihistaminer, som gir tretthet. Slike tabletter er det best å bruke om kvelden. Nyere antihistaminer, som ikke gir tretthet, har ikke effekt på kløen ved atopisk eksem.
Pasienter med atopisk eksem er vanligvis mindre plaget om sommeren. Årsaken til dette er blant annet at ultrafiolett stråling demper eksemet. Dette utnyttes også i behandlingen. Mest brukt er et smalspektret UVB-stråler, såkalt TL01.
I meget vanskelige tilfeller der lokalbehandling og eventuelt lysbehandling ikke har tilstrekkelig effekt, kan det være aktuelt å bruke kortisontabletter og andre legemidler som påvirker hele immunsystemet. Slik behandling kan ha meget god effekt, men bivirkninger begrenser anvendeligheten. Dessuten vil utslettet oftest komme fort tilbake når behandlingen avsluttes.
Det viktigste tiltaket for nyfødte er at barnet blir ammet i minst 4 måneder. Dessuten er røyking i svangerskapet og i den nyfødtes nærvær uheldig. Probiotika, for eksempel i form av tilførsel av melkesyrebakterier til den nyfødte, kan muligens ha en forebyggende effekt.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.