atopisk eksem

Artikkelstart

Atopisk eksem er en type eksem som oftest starter i barnealder. Atopisk eksem er knyttet til øvrige atopiske sykdommer som høysnue og astma. Atopisk eksem sees ofte i starten som røde utslett på kinnene. Tilstanden er relativt utbredt blant barn, men en mindre andel har plager også i voksen alder. Årsakene til atopisk eksem er sammensatte og tett knyttet til genetikk og immunsystemet. Tilstanden kan påvirkes av faktorer som blant annet stress, matvarer og allergier, og et viktig prinsipp i behandlingen er å øke pasientens kunnskap om sykdommen og mestringsevne. God hudpleie er viktig for å opprettholde en sterk hudbarriere. Plagene kan behandles med kløestillende midler, betennelsesdempende kremer og midler (kortisonkremer eller -tabletter og kalsinevrinhemmere), UV-behandling og i noen tilfeller er det nødvendig med antibakterielle midler.

Faktaboks

Uttale: atˈopisk eksˈem
Etymologi: av gresk atopos, ‘annet sted, annerledes’
Også kjent som: atopisk dermatitt, barneeksem, prurigo Besnier, Besniers prurigo

Utbredelse

Mellom 15 og 20 prosent av alle barn i Skandinavia har atopisk eksem i en kortere eller lengre periode under oppveksten. Forekomsten har økt de siste tiårene, men årsaken til dette er ukjent. De fleste blir bra i løpet av oppveksten, men om lag ti prosent av pasientene har plager også i voksen alder. Atopisk eksem er derfor en viktig hudsykdom også i den voksne befolkningen.

Årsaker

Årsaken til atopisk eksem er sammensatt. Til dels har mange pasienter med sykdommen én eller flere mutasjoner i genet som koder for filaggrin, et protein som spiller en viktig rolle i vedlikehold av en sterk hudbarriere. Hvis barrieren er svekket, vil huden miste fuktighet, som igjen gir tørr hud og eksem.

Pasienter med atopisk eksem har dessuten en «skjevhet» i immunsystemet, som gjør at disse lettere utvikler allergier. Typisk er allergier mot fremmede proteiner, fra for eksempel pollen, husdyr og matvarer. Allergiene skyldes produksjon av IgE-antistoffer, spesifikt rettet mot det aktuelle allergifremkallende allergenet. Slike allergier kan altså forverre eksemet, men selv om alle mulige allergifremkallende proteiner er fjernet fra pasientens kost og miljø, vil eksemet vanligvis ikke forsvinne.

Om lag én av fem pasienter som har atopisk eksem har ikke allergier i det hele tatt. Sammenhengen mellom allergi og atopisk eksem synes derfor å være at allergi er én faktor som kan forverre utslettet, men allergi er ikke alene årsaken. Grunnen er trolig at flere faktorer enn allergi medvirker til å holde eksemet aktivt. Eksempler på slike faktorer er irritasjon av huden, infeksjoner, stress og uttørring av huden. Betennelsesreaksjonen i huden er dominert av aktiverte T-lymfocytter. Det kan virke som om reguleringen av betennelsesreaksjonen i huden ikke fungerer som den skal. Atopisk eksem kan på denne måten oppfattes som uttrykk for et feilfungerende samspill mellom huden, immunsystemet og miljøet.

Symptomer og tegn

Det første tegnet på atopisk eksem er ofte et rødt og tørt utslett på kinnene, som typisk kommer til syne når barnet er to til tre måneder gammelt. Utslettet sprer seg deretter gjerne til resten av kroppen.

Fra småbarnsalderen vil utslettet ha en tendens til å opptre i bøyefurer, særlig i albuekroken og knehasen, på øyelokkene og rundt munnen. På grunn av kløen vil huden på disse stedene kunne få et læraktig, fortykket preg (lichenifisert hud).

Hos voksne vil eksemet fortsatt ofte være lokalisert til bøyefurer, men i tillegg oppstår ofte håndeksem, særlig hos de som arbeider i et yrke med mye vann, avfettende stoffer eller kjemikalier. Noen utvikler også eksem i hode- og halsregionen, med plagsomme utslett på øyelokkene.

Utslettet kan i perioder bli hissig og væskende. Dette er et tegn på at det er kommet bakterier i utslettet. Kløen er ofte meget plagsom, og den kan ofte forstyrre nattesøvnen. Vanskelige tilfeller av atopisk eksem kan medføre betydelig redusert livskvalitet.

Behandling

Et overordnet mål ved behandlingen er å bedre pasientens mestringsevne. Kunnskap om sykdommen, klare retningslinjer for behandling og kjennskap til bivirkninger er viktige forutsetninger for et godt resultat. Derfor er det tilbud om «eksemskoler» ved de største universitetssykehusene, samt også digitalt.

Avklaring av allergier

Eventuelle allergier må diagnostiseres, og man bør forsøke å unngå allergiutløsende stoffer. Spesielt hos små barn kan allergier overfor visse matvarer, særlig egg og melk, være av betydning. Allergier overfor husdyr, husstøvmidd og enkelte andre allergener som kan komme direkte i kontakt med huden, kan også ha betydning hos noen eksempasienter.

Fuktighetskremer

Huden ved atopisk eksem er ekstremt tørr, og må derfor smøres med olje eller fete fuktighetskremer. Dette vil også kunne forhindre videre forverring av eksemet.

Kløestillende midler

Kløestillende midler er viktig i dårlige perioder for å forhindre at eksemet forverres ved at huden klores opp. Mest brukt er allergitabletter med førstegenerasjons antihistaminer, som gir tretthet. Slike tabletter er det best å bruke om kvelden. Nyere antihistaminer, som ikke gir tretthet, har ingen effekt på kløen ved atopisk eksem.

Bakteriedrepende midler

Bakteriedrepende midler er viktig hvis utslettet er infisert. En infeksjon vil også forverre eksemet. Eksempler er pensling med krystallfiolett, bakteriedrepende bad og kremer, og i noen tilfeller antibiotikakurer.

Kortisonkremer

Kortisonkremer demper betennelsesreaksjonen i huden. Dersom kortisonkremene brukes på riktig måte, er de både sikre og effektive. Atopisk eksem responderer vanligvis godt på denne typen kremer. På grunn av bivirkninger kan kortisonkremene brukes daglig bare i begrensede perioder, spesielt i ansiktet og særlig rundt øynene. Derfor vil en del pasienter ha behov for et alternativ til kortisonkremer.

Lokale kalsinevrinhemmere

Lokale kalsinevrinhemmere er et alternativ til kortisonkremer. De er effektive og har den fordelen at de kan brukes over lang tid, også på sensible hudområder som øyelokk.

Ultrafiolett lys (UV-behandling)

Pasienter med atopisk eksem er vanligvis mindre plaget om sommeren. Årsaken til dette er blant annet at ultrafiolett stråling demper eksemet. Dette utnyttes også i behandlingen. Mest brukt er lysbehandling med smalspektret UVB, såkalt TL01.

Systemisk behandling

Hvis lokalbehandling og eventuell lysbehandling ikke har tilstrekkelig effekt, kan det være aktuelt å bruke kortisontabletter i kortere perioder, og andre legemidler som påvirker hele immunsystemet. Slik behandling kan ha meget god effekt, men er beregnet på de som har alvorlig sykdom. Dessuten vil utslettet oftest komme fort tilbake når behandlingen avsluttes.

Prognose

Atopisk eksem er dessverre alt overveiende en kronisk sykdom. Det er imidlertid mulig å få kontroll over sykdommen ved aktiv deltagelse i egenbehandling og bevisstgjøring rundt forhold som forverrer eksemet; enten det er stress eller for eksempel å påføre huden store temperaturvariasjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Eksemer

Jan-Øivind Holm

Overlege, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo