Eksem, betegnelse på en gruppe hudsykdommer med forskjellige årsaker, som karakteriseres av en kløende betennelsestilstand i øvre del av huden. De vanligste eksemene er kontakteksem, atopisk eksem, mikrobielt eller infeksiøst eksem, fotoallergisk og fototoksisk eksem.

Eksem er en vanlig sykdom. Mer enn 10 % av alle barn i Norge har eksem i perioder (se atopisk eksem). Hos visse yrkesgrupper, for eksempel renholdsarbeidere og frisører, er eksem på hendene meget vanlig.

Årsakene til eksem varierer, alt etter hvilken type eksem det dreier seg om. Kontakteksemer skyldes skadelig påvirkning fra stoffer som kommer i direkte kontakt med huden. Kontakteksem deles i to grupper: allergisk kontakteksem og irritativt kontakteksem.

Allergisk kontakteksem skyldes at immunapparatet oppfatter et stoff som fremmed og utløser en immunreaksjon for å fjerne stoffet fra huden. Forutsetningen for å utvikle allergi er gjentatt kontakt med det aktuelle stoffet. Eksempler på stoffer som ofte forårsaker allergi, er nikkel, gummitilsetningsstoffer, kromsalter, parfyme og kosmetiske preparater. Allergiske reaksjoner er beskrevet mot flere hundre forskjellige stoffer. For å finne ut hva som har forårsaket eksemet, brukes eksemprøver, som er et sett av aktuelle allergifremkallende stoffer som legges direkte på huden. Testene ligger på huden i to døgn. Positive reaksjoner vises som eksem på teststedet.

Irritativt kontakteksem skyldes direkte skade av huden på grunn av kontakt med irriterende stoffer, oftest såpe eller løsemidler. Denne eksemtypen opptrer lettest på håndrygger, mellom fingrer, på siden av fingrene og under ringer.

Atopisk eksem (barneeksem) er knyttet til allergi, allergisk snue og astma. Ofte er det familiær opphopning av denne typen sykdommer. Atopisk eksem sees hyppigst hos små barn, men kan vedvare eller komme tilbake også hos voksne. Eksemet kan utløses og forverres av mange forskjellige faktorer, som irritanter, uttørring av huden og av stress. En del pasienter med atopisk eksem har også allergier, som kan bidra til å forverre utslettet. Se atopisk eksem.

Mikrobielt eller infeksiøst eksem skyldes reaksjon på bakterier eller sopp. Eksemet kan begynne som et væskende utslett på føttene, ofte mellom tærne, for etter en tid å spre seg til store deler av kroppen.

Fotoallergisk og fototoksisk eksem skyldes reaksjon på kombinasjonen av et stoff på eller i huden og sollys.

Seboreisk eksem (talgeksem) sees hos personer med fet hud og på de hudområdene der talgproduksjonen er størst, særlig rundt nesevingene, mellom øyenbrynene og i hårfestet. Flass i hodebunnen er ofte et uttrykk for seboreisk eksem. Utslettet kan også oppstå over brystbenet og på øvre, midtre del av ryggen, samt i endetarmsområdet og på kjønnsorganet, hyppigst hos menn som balanitt (forhudsbetennelse). Mikrobiell vekst i hudens talg er en faktor i utviklingen av seboreisk eksem.

Ved eksemer er huden tørr, rød, flassende, med opptreden av små væskeblærer (vesikler) i overhuden. Et akutt eksem er væskende og delvis dekket av skorper, som dannes ved at vesiklene brister og den fuktige overflaten størkner. Et kronisk eksem er preget av tørr, skjellende og fortykket hud som har tendens til å sprekke.

Behandlingen av eksemer har som mål å fjerne årsaken så langt det er mulig. I tillegg vil det ofte være aktuelt å gi symptomlindrende behandling, oftest med kortisonkremer, og hvis dette ikke er tilstrekkelig, lokale kalsinevrinhemmere. Hvis eksemet er væskende, vil det ofte være bakterievekst i det, og det vil da være aktuelt å behandle med bakteriedrepende kremer, fargepenslinger eller desinfiserende bad.

Pasienter med kronisk eksem som blir bedre av sol, kan ha nytte av lysbehandling. Se også atopisk eksem, kontakteksem og seboreisk eksem.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.