dyreforsøk - medisinsk etikk

Dyreforsøk er bruk av dyr til forskningsformål. I det følgende omtales de etiske sidene ved dyreforsøk i medisinsk forskning.

Viktig og vanskelig

Dyreforsøk har vært og er avgjørende for medisinsk forskning og utvikling. Gjennom dyreforsøk har en eksempelvis kunnet forstå og behandle ulike smittsomme sykdommer og diabetes. Dyreforsøk er i stor grad også uomgjengelige i utprøving av nye legemidler.

Samtidig er bruk av dyr til forskningsformål etisk utfordrende. Det grunnleggende etiske problemet med dyreforsøk i medisinsk forskning er at en på den ene siden utsetter dyr for påkjenninger og lidelser vi ikke aksepterer å utsette mennesker for (hvis ikke hadde en gjort forsøkene på mennesker), og på den andre siden gjør forsøk på dyr nettopp fordi de ligner på mennesker.

Egenverdi og nytteverdi

To grunnprinsipper i medisinsk forskning på mennesker er at forsøkspersoners interesser alltid må gå foran samfunnets interesser, og at en ikke skal utføre forsøk på grupper som ikke selv har nytte av forskningen. Bruk av dyr til medisinske forskningsformål bryter i de fleste tilfeller med begge disse grunnprinsippene: En lar samfunnets interesser gå foran forsøksdyrenes interesser, og til formål som dyrene som gruppe ikke selv har nytte av.

Her kan en hevde at dyr er radikalt ulike mennesker, og kun får verdi i den grad de er til nytte for mennesker. I så fall er dyreforsøk som er til nytte for mennesker etisk uproblematiske.

Motsatt kan en hevde at dyr har en egenverdi, altså en verdi som går utover den nytteverdi de har for mennesker. Det nære slektskapet mellom mennesker og (andre) dyr må anerkjennes som etisk betydningsfullt. En konklusjon kan da være at dyreforsøk er uakseptable, selv om de er av nytte for mennesker.

Moralsk status

En tredje posisjon er å hevde at dyreforsøk verken er etisk uproblematiske eller uakseptable. En kan da begynne med å vurdere om det er etisk relevante forskjeller mellom mennesker og dyr. Slike forskjeller kan begrunne ulik moralsk status hos mennesker og dyr. Ulik moralsk status kan eksempelvis innebære en forskjell i hva det er etisk akseptabelt å gjøre mot dyr og mot mennesker.

En kan begrunne ulik moralsk status med etisk relevante forskjeller på individnivå eller på gruppenivå. På individnivå kan en peke på forskjeller mellom mennesker og dyr når det gjelder evne til å føle og forstå. På gruppenivå kan en peke på forskjeller i sosial tilhørighet og ansvarsforhold.

En legitimering av dyreforsøk kan så begrunnes ved at en betoner så vel etisk relevant likhet som ulikhet mellom dyr og mennesker: Mens dyr og mennesker i stor grad deler evnen til å føle ubehag og smerte, er det en avgjørende forskjell mellom mennesker og dyr i evnen til å forstå hva som skjer og sette det inn i en sammenheng. Videre kan en hevde at mennesker – i motsetning til dyr – oppfatter og tar del i et moralsk univers med gjensidige forpliktelser.

På grunnlag av en slik forståelse kan en på den ene siden hevde at det i menneskers moralske univers ligger en forpliktelse til å beskytte hverandres liv og helse. Å oppfylle denne forpliktelsen rettferdiggjør en viss grad av påførte lidelser for dyr. Samtidig vil en på den andre siden si at dyrs evne til å føle lidelse ikke er uten etisk betydning. Forsøk som påfører dyr lidelse er dermed akseptabelt, men allikevel etisk problematisk.

En tilkjenner her med andre ord dyr en viss moralsk status, men ikke den samme som for mennesket. En slik tilnærming finner vi i de Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning som Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) utarbeidet i 2018.

NENTs retningslinjer baserer seg på de følgende 3 grunnprinsipper for bruk av dyr i forskning:

  • Dyr har en egenverdi, og har krav på respekt.
  • Dyr er sansende vesener med evne til å føle smerte, og dyrenes interesser må derfor tas i betraktning.
  • Vår behandling av dyr, inkludert bruk av dyr i forskning, er et uttrykk for våre holdninger og påvirker oss som moralske aktører.

3R-prinsippet

For å minimere det etisk problematiske ved dyreforsøk, er en utbredt tilnærming 3R-prinsippet. Dette prinsippet går ut på å i størst mulig grad redusere (reduce), raffinere (refine) og erstatte (replace) bruk av dyr til forsøksformål. I Norge fremmer Norecopa (en nasjonal konsensusplattform for erstatning, reduksjon og raffinering av dyreforsøk) 3R-prinsippet i forbindelse med dyreforsøk.

Reduksjon vil si at en alltid skal benytte så få dyr som mulig for å få de nødvendige forskningsdata. Raffinering vil si at en alltid optimaliserer velferden for dyrene så godt som mulig, i hele deres livsløp. Erstatning vil si at en både forsøker å utvikle alternative måter å gjøre forskningen på som ikke involverer dyr, og bestreber seg på å anvende eksisterende alternativ. Det utvikles stadig nye biologiske og elektroniske modeller som utgjør slike alternativ.

Angående raffinering synes bruk av dyr til medisinsk forskning å medføre en speilvending av god veterinærpraksis, ved at en utsetter friske dyr for en behandling som medfører sykdom og død. I forskningssammenheng vil en imidlertid være opptatt av at en opprettholder dyrenes velferd så godt som mulig, både for deres egen del og for å få gode forskningsdata.

Lovverk og godkjenning

Det kreves tillatelse fra Mattilsynet før en bruker dyr til medisinske forskningsformål. For at en søknad om dyreforsøk skal kunne godkjennes, må en kunne godtgjøre at den vitenskapelige nytten overstiger den belastning en utsetter forsøksdyrene for.

EUs forsøksdyrdirektiv (European Commission, 2010) trådte i kraft i EU den 1. januar 2013. I Norge er kravene gjennomført ved Forskrift om bruk av dyr i forsøk (1/7-2015), som spesielt gjelder bruk av dyr i forskning, utdanning og medisinsk virksomhet. Det samme gjelder Lov om dyrevelferd § 13.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Andreas Føllesdal: Dyreetikk. Fagbokfolaget 2000

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg