dysplastiske nevi

Begrepet ble introdusert på 1970-tallet i beskrivelsen av to familier der det var flere tilfeller av malignt melanom og flere familiemedlemmer som hadde mange, store føflekker. Klinisk ble føflekkene beskrevet som «atypiske».

Histologisk undersøkelse av føflekkene viste områder med uvanlig vekst av pigmentceller, beskrevet som «dysplasi», tilsvarende det som kan sees som forløper til kreftutvikling i andre organer, for eksempel i livmorhalsen. Dysplasi beskriver celleforandringer som kan tyde på at cellene er i ferd med å utvikle seg til kreftceller. På denne bakgrunn ble det fremsatt en hypotese om at denne typen føflekker kunne være et forstadium til føflekkreft. Dette er senere blitt tilbakevist.

Dysplastiske nevi kan av utseende ligne på malignt melanom og kan være vanskelig å skille fra føflekkreft, men utvikler seg ikke til kreft. Fordi «dysplastiske nevi» ikke er et forstadium til føflekkreft, er betegnelsen misvisende. Dessuten peker «dysplasi» på et histologisk funn, som gjør begrepet uegnet når det brukes ved en klinisk bedømmelse av en føflekk, uten at det er foretatt en histologisk undersøkelse. Begrepet «klinisk atypiske føflekker» er mer presist. Det er likevel en sammenheng mellom klinisk atypiske føflekker og risiko for utvikling av føflekkreft. Sannsynligheten for å finne slike føflekker er større hos personer som har hatt føflekkreft enn hos personer som ikke har hatt det. I tillegg er det å ha mange føflekker (over 100), knyttet til økt risiko for å få føflekkreft. Personer som har mange føflekker, har oftere enn andre også klinisk atypiske føflekker. Hvis en person med mange føflekker får malignt melanom, kan denne oppstå hvor som helst på huden, gjerne der det ikke har vært en føflekk tidligere, men i noen tilfeller i en allerede eksisterende føflekk, normal eller atypisk utseende.

Klinisk atypiske føflekker er hyppigst hos unge voksne. De kan oppstå og forsvinne igjen i løpet av livet. Forekomsten er anslått til å være mellom to og åtte prosent. Flere studier taler for at soleksponering, særlig i barndommen, har betydning for utvikling av føflekker. Mens vanlige føflekker fortrinnsvis oppstår på hudområder som har vært direkte eksponert for sol, kan klinisk atypiske føflekker også oppstå på områder som ikke har vært direkte eksponert for sol, slik som i hodebunnen, på baken og på brystene hos kvinner.

Føflekken oppfyller ABCD-kriteriene, som brukes for å identifisere malignt melanom (føflekkreft): «A» viser til asymmetri; «B» at avgrensingen (border) er uskarp og uregelmessig; «C» (color) at fargen er varierende; og «D» at diameteren er over seks millimeter.

Diagnosen er klinisk, basert på kriteriene beskrevet ovenfor. «Dysplasi» krever at føflekken også er undersøkt histologisk, det vil si at den er blitt fjernet og sett på i mikroskop.

Utfordringen er å skille denne typen føflekk fra malignt melanom. Problemet er at «ABCD»- kriteriene er oppfylt både for klinisk atypiske føflekker og for malignt melanom. Det kan derfor være nyttig å føye en «E», for endring, til disse kriteriene. Føflekkreft endrer seg: den vokser og vokser, mens en «dysplastisk naevus» vokser til en bestemt størrelse og forblir deretter uendret. I noen tilfeller kan den med tiden gå tilbake.

Hudleger bruker et dermatoskop til å undersøke strukturen i pigmentflekken. Dette er en lupe med lys som legges rett på huden og gjør det lettere å skille mellom godartede og ondartede pigmentflekker. Er det usikkerhet, må pigmentflekken fjernes. I så fall skal flekken alltid fjernes kirurgisk i sin helhet og sendes til histologisk undersøkelse.

En stor og uvanlig føflekk krever ingen behandling. Utfordringen er å utelukke med sikkerhet at pigmentflekken ikke er føflekkreft. Er kreft utelukket, er det ingen gevinst i å fjerne føflekken. Fjerning av godartede føflekker «for sikkerhets skyld» gir ingen mening og reduserer ikke risikoen for senere å få føflekkreft.

Eventuell fjerning skal gjøres kirurgisk, slik at histologien kan dokumenteres. Fjerningen vil etterlate arr. Mange og store føflekker kan gjøre det vanskeligere å oppdage føflekkreft, som kan gjemme seg mellom alle føflekkene. Et nyttig hjelpemiddel er fotodokumentasjon av hele eller deler av kroppen, slik at man med bildene som referanse lettere kan oppdage endringer eller nyoppståtte pigmentflekker. Hudlegen er spesielt oppmerksom på pigmentflekker som fremstår som forskjellig fra de andre føflekkene, også kalt «den stygge andungen-tegnet».

• malignt melanom
• pigmentering
• føflekker