Livmorhalskreft eller cervixcancer er en ondartet svulst som utgår fra slimhinnen i livmorhalsen. Om kreft i livmorhulen, se livmorkreft.

I 2013 oppstod det 282 nye tilfeller av livmorhalskreft i Norge. Denne kreftformen avtok i hyppighet fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet, senere har forekomsten vært stabil.  Nedgangen skyldtes at forstadier til kreften kan oppdages ved å ta en enkel celleprøve fra livmorhalsen. Mange land har satt i gang systematiske screening-programmer for dette, og i Norge får alle kvinner mellom 25 og 69 år en påminnelse hvert tredje år fra Kreftregisteret om å gå til legen for å få tatt en slik prøve. Fra 2015 er en testmetode der prøven fra livmorhalsen blir undersøkt på HPV, i ferd med å innføres i screeningen i Norge. Den som ikke har HPV-smitte, kan vente i fem år med å få tatt ny prøve.

Fra forstadiene til kreft viser seg i en celleprøve og til kreften er et faktum, går 5 til 10 år. I omtrent 10 % av tilfellene skjer utviklingen mye raskere, og disse krefttilfellene lar seg vanskelig forebygge ved screening-undersøkelser. I motsetning til kreft i livmorslimhinnen (livmorkreft), sees kreft i livmorhalsen også hos yngre kvinner.

Livmorhalskreft skyldes et seksuelt overførbart virus humant papillomavirus (HPV). Det finnes mer enn 100 typer HPV, men det er bare noen av dem som ser ut til å kunne forårsake kreft. Infeksjonen er svært utbredt blant seksuelt aktive, slik at risikoen for kreftutvikling i realiteten er liten. Vaksine mot fire av virustypene (6, 11, 16 og 18)  tilbys alle jenter i 7. klasse. Den beskytter mot omtrent 70 % av livmorhalskrefttilfellene. Også eldre har effekt av vaksinen, og det kan være aktuelt å tilby den til gutter / menn, fordi viruset også forårsaker kreft på penis, i endetarmen og svelget.

Fra sommeren 2015 er en ny utgave av vaksinen godkjent, som beskytter mot ytterligere fem typer av viruset, til sammen ni typer. Det er antatt at den vil beskytte mot 90 % av livmorhalskrefttilfellene.

 Røyking er en risikofaktor for livmorhalskreft, noe som antas å skyldes at nikotinet brytes ned til kreftfremkallende stoffer.

Det er holdepunkter for at bruk av spiral reduserer risikoen for å få livmorhalskreft. En mulig forklaring kan være immunologiske mekanismer i cellene i livmorhalsen.

Symptomene er først og fremst blødning og utflod, særlig i forbindelse med samleie. Smerter er et symptom ved hurtigvoksende svulster, men er ellers et sent symptom som skyldes at svulsten vokser over på andre organer i nærheten.

Forstadier til kreft i livmorhalsen behandles ved at den nederste delen av livmorhalsen, der de forandrede cellene sitter, fjernes. Dette er et enkelt inngrep som gjøres poliklinisk i lokalbedøvelse. Inngrepet kan føre til for tidlig fødsel ved senere svangerskap, ellers har det ingen konsekvenser. I meget sjeldne tilfeller (ca. 1 %) kan det likevel senere utvikle seg kreft, og det anbefales derfor fortsatte kontroller med celleprøver. Fullt utviklet kreft i livmorhalsen behandles enten med radioaktive stråler, kirurgi eller cytostatika (cellegift). Behandlingen individualiseres alt etter kreftens type og utbredelse.

Prognosen varierer med type kreft og utbredelse. Hvis den ikke har spredt seg utenfor livmorhalsen, lever 80–90 % av kvinnene etter 10 år.

Se også cervixcytologi, livmor.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.