Dysplasi, vekstforstyrrelse. Betegnelsen brukes både om unormal utvikling av et organ eller en organdel, som for eksempel nyredysplasi, og om celleforandring som kan være forstadium til kreft, oftest i epitel, som på livmorhalsen eller i tykktarmspolypper. Dysplasiens grad angis som CIN I, II og III eller som lett, moderat og uttalt (grov). Dysplasiforandringer kontrolleres eller fjernes. Forandringene kan påvises i celleprøver (cytologiske prøver) og vevsprøver (biopsier).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.