Dysplasi, vekstforstyrrelse, brukes om enten unormal utvikling eller celleforandringer.

Unormal utvikling av et organ eller en organdel kalles dysplasi, som for eksempel nyredysplasi eller hofteleddsdysplasi.

Begrepet brukes også om celleforandringer som kan være forstadium til kreft, oftest i epitel, som på livmorhalsen eller i tykktarmspolypper. Dysplasiens grad angis som CIN I, II og III eller som lett, moderat og uttalt (grov). Dysplasiforandringer kontrolleres eller fjernes. Forandringene kan påvises i celleprøver (cytologiske prøver) og vevsprøver (biopsier).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.