Malignt melanom, ondartet føflekksvulst. Hudkreft utgått fra melanocytter, celler som produserer det svarte fargestoffet melanin i hud og i «føflekker». Det er ca. 1000 nye tilfelle av malignt melanom i Norge hvert år, og ca. 15 000 norske kvinner og menn lever etter å ha fått denne kreftdiagnosen. det er den hyppigste kreftsykdommen under 50 års alder i Norge, for kvinner og menn samlet. Forekomsten har øket betydelig i Norge siste 50 år.

Årsak. Sterk soleksponering av lys hus, særlig i unge år ansees som hovedårsak. Ca. halvparten utvikles fra kjent pigmentert føflekk. Typisk er føflekk som endrer farge til blåsvart, tendens til kløe, flassing, sår- eller skorpedannelse, evt. blødning fra overflaten, og/eller lokal svulstdannelse. Man kan også se områder med avbleking i tidligere pigmentert føflekk. Tilsvarende svulst kan også dannes i område uten kjent føflekk fra tidligere. Spredning til lymfeknuter, og senere til andre organer kan skje relativt tidlig. Risiko for spredning avhenger bl.a. av tykkelsen på melanomet.

Behandling er først og fremst tidlig kirurgisk fjernelse av svulsten. Også spredning til lymfeknuter og til hud kan behandles med operasjon. Malignt melanom er lite eller moderat påvirkelig av cellegift eller annen medikamentell behandling, men det foregår utstrakt utprøving av nye behandlingsprinsipper, herunder vaksinebehandling. Strålebehandling kan være aktuelt ved noen tilfelle av spredning. Prognosen er god ved tidlig fjerning av malignt melanom. Totalt sett er 80 % av menn og 90 % av kvinner i live 5 år etter påvist malignt melanom. Hvis det ikke er tegn til spredning på diagnosetidspunktet er henholdsvis 90 og 95 % i live etter 5 år.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.