føflekk

Føflekk, utviklingsfeil som innebærer overvekst av en celletype. Ulike celletyper gir opphav til forskjellige typer føflekker. Noen føflekker er til stede ved fødselen (kongenitte), men de fleste viser seg først senere i livet.

(naevus pigmentosus) er den vanligste formen for føflekk og finnes i varierende antall hos de fleste hvite mennesker. Antallet varierer gjennom livet med det høyeste tallet i 30-årsalderen. Opptil 25 føflekker er vanlig. Det er flest føflekker på soleksponerte områder av kroppen, men pigmentføflekker kan finnes på alle kroppsdeler.

Føflekkene forandrer seg gjennom livet. De begynner som oftest som helt flate brune flekker som over tid kan heve seg noe over hudoverflaten. Med alderen blir de gjerne lysere. Forandringer av føflekker er således et normalt fenomen og bare unntaksvis tegn på utvikling av pigmentcellekreft (føflekkreft, malignt melanom), se hudkreft.

Som hovedregel kan det sies at en føflekk er godartet hvis minst ett av følgende kriterier er oppfylt:

1) Den er under 5 mm stor.

2) Den inneholder ikke noe svart eller mørkt brunt pigment.

3) Den ligner på andre føflekker hos samme person.

Kreftutvikling i føflekker er uhyre sjelden før 18-årsalderen. Irritasjon av føflekker pga. belter, bukselinninger o.l. innebærer ikke risiko for kreftutvikling.

Godartede føflekker trengs ikke å fjernes. Hvis man likevel vil fjerne føflekker, må det vurderes hvorvidt arret blir mindre kosmetisk sjenerende enn føflekken i seg selv. Personer som har svært mange pigmentføflekker (mer enn 50 som er større enn 2 mm i diameter), kan ha økt risiko for utvikling av malignt melanom. Det samme kan gjelde personer som har flere store (mer enn 7 mm), utflytende føflekker med uregelmessig form og varierende farge, og personer som har nære slektninger (foreldre, søsken) som har hatt malignt melanom.

(kongenitt pigmentnaevus) er til stede ved fødselen. Medfødte pigmentføflekker kan være svært store og i noen tilfeller dekke store hudflater, for eksempel det meste av ryggen. De kan være hårbevokste og gi huden preg av dyrepels (skinnfellnevus). Slike store, medfødte føflekker kan utvikle seg til kreft, og forsøkes fjernet hvis mulig. Det kan være aktuelt å gjøre dette tidlig i nyfødtperioden.

(naevus flammeus), jordbær-flekk, består av små blodkar i det ytterste hudlaget og gir huden en kraftig rød til fiolett farge. Fødselsmerkene er hyppigst i ansiktet, ofte halvsidige, og kan medføre store psykososiale problemer. Denne typen fødselsmerker kan behandles med en spesiell type laser som spesifikt ødelegger de overflatiske blodkarene med minimal skade av huden. Behandlingen gir stort sett meget bra resultater og bør vurderes i spedbarnsalderen, da tidlig behandling er lettest og gir best resultater.

Epidermale nevi er føflekker som består av overhudsceller eller celler som er knyttet til hudens kjertelstrukturer eller hårsekker. Det finnes flere varianter av disse. Den vanligste består av avlange eller strekformede, vortelignende forandringer i huden.