Føflekk er en utviklingsfeil som innebærer overvekst av en celletype. Ulike celletyper gir opphav til forskjellige typer føflekker. Noen føflekker er medfødt, men de fleste viser seg først senere i livet.
Pigmentføflekk (naevus pigmentosus) er den vanligste formen for føflekk og finnes i varierende antall hos de fleste mennesker med hvit hud. Antallet varierer gjennom livet med det høyeste tallet i 30-årsalderen. Opptil 25 føflekker er vanlig. Det er flest føflekker på solutsatte områder av kroppen, men pigmentføflekker kan finnes på alle kroppsdeler.
Føflekkene forandrer seg gjennom livet. De begynner som oftest som helt flate brune flekker som over tid kan heve seg noe over hudoverflaten. Med alderen blir de gjerne lysere. Pigmentføflekker kan også forsvinne spontant tidlig i livet, gjerne i puberteten, ved at pigmentcellene angripes av immunsystemet. I denne prosessen vil det oppstå en hvit ring rundt føflekken, fordi også pigmentcellene i nærheten av føflekken angripes. En føflekk omgitt av en slik hvit ring kalles en halonevus og er helt ufarlig.
Som hovedregel kan det sies at en føflekk er godartet hvis minst ett av følgende kriterier er oppfylt:
Forandringer av føflekker er et normalt fenomen og bare unntaksvis tegn på utvikling av føflekkreft. Personer som har svært mange pigmentføflekker, som tommelfingerregel mer enn 50 som er større enn 2 mm i diameter, kan ha økt risiko for utvikling av føflekkreft. Det samme kan gjelde personer som har flere store, det vil si mer enn 7 mm store, utflytende føflekker med uregelmessig form og varierende farge, og personer som har nære slektninger (foreldre, søsken) som har hatt føflekkreft.
Kreftutvikling i føflekker er uhyre sjelden før 18-årsalderen. Irritasjon av føflekker på grunn av belter, bukselinninger og lignende. innebærer ikke risiko for kreftutvikling.
Godartede føflekker trengs ikke å fjernes. Hvis man likevel vil fjerne føflekker, må det vurderes hvorvidt arret blir mindre kosmetisk sjenerende enn føflekken i seg selv.
Medfødt pigmentføflekk (kongenitt pigmentnaevus) er til stede ved fødselen hos 2–3 % av alle barn. Medfødte pigmentføflekker kan være svært store og i noen tilfeller dekke store hudflater, for eksempel det meste av ryggen. De kan være hårbevokste og gi huden preg av dyrepels (skinnfellnevus). Slike store, medfødte føflekker kan utvikle seg til kreft, og forsøkes fjernet hvis mulig. Det kan være aktuelt å gjøre dette tidlig i nyfødtperioden.
Fødselsmerker (naevus flammeus), også kalt jordbær-flekker, består av små blodkar i det ytterste hudlaget og gir huden en kraftig rød til fiolett farge. Fødselsmerkene er hyppigst i ansiktet, ofte halvsidige, og kan medføre store psykososiale problemer. Denne typen fødselsmerker kan behandles med en spesiell type laser som spesifikt ødelegger de overflatiske blodkarene med minimal skade av huden. Behandlingen gir stort sett meget bra resultater og bør vurderes i spedbarnsalderen, da tidlig behandling er lettest og gir best resultater.
Epidermale nevi er føflekker som består av overhudsceller eller celler som er knyttet til hudens kjertelstrukturer eller hårsekker. Det finnes flere varianter av disse. Den vanligste består av avlange eller strekformede, vortelignende forandringer i huden.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.