Ejeksjonsfraksjon er prosentandelen av volumet blod et hjertekammer er fylt med som det pumper ut i et hjerteslag. Ejeksjonsfraksjon er ett av flere viktige mål på hjertefunksjon. Det brukes blant annet i utredning og oppfølging av pasienter med hjertesvikt.
ejeksj'onsfraksjon
av engelsk ejection fraction; ejeksjon, 'utsendelse, utpumping' og fraksjon, 'fraksjon, andel'
Hjertets hovedkamre (ventrikler) slapper av og fylles med blod i diastolen, og når sin maksimale fylning umiddelbart før de begynner å trekke seg sammen i systolen. Blodvolumet i hovedkamrene i slutten av diastolen kalles endediastolisk volum (EDV). På grunn av utformingen av hjertekamrene, og mekaniske egenskaper i hjertemuskulaturen tømmes ikke hovedkamrene helt i systolen.
Volumet blod som er igjen i hovedkamrene etter en utpumping kalles endesystolisk volum (ESV). Volumet blod som hvert kammer har pumpet ut, slagvolumet (SV), er dermed kamrenes opprinnelige fylning minus volumet som ble igjen idet hjerteslaget var over (EDV–ESV).
Hos et voksent menneske i hvile vil hvert hovedkammer være fylt med cirka 120 milliliter (ml) blod i slutten av diastolen. Etter at utpumpingen i et hjerteslag er over (endesystolisk) er det igjen om lag 50 ml i hvert hovedkammer. Slagvolumet blir da 120 ml – 50 ml = 70 ml. Ejeksjonsfraksjonen vil altså være 70 ml/120 ml ≈ 60 prosent.
Ejeksjonsfraksjonen er som regel lik for høyre og venstre hovedkammer.
Ejeksjonsfraksjonen kan uttrykkes som EF = SV/EDV = (EDV–ESV)/EDV.
Ejeksjonsfraksjonen brukes mye som et mål på hjertets pumpefunksjon. Den er relativt enkel å beregne med ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi). Man måler som regel ejeksjonsfraksjonen i venstre hovedkammer. Den skal normalt være over 55 prosent.
I internasjonal engelsk faglitteratur kalles venstre hovedkammers ejeksjonsfraksjon for left ventricular ejection fraction, forkortet LVEF.
Ejeksjonsfraksjonen kan være redusert når hjertets pumpeevne er redusert. Dette kan for eksempel være etter et hjerteinfarkt. Grunnen til denne reduksjonen er at deler av hjertemuskelen da kan være skadet eller ødelagt, og dermed føre til svekket pumpefunksjon. Dette er en vanlig årsak til en av hovedkategoriene hjertesvikt, hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon.
Når hjertets slagvolum derimot er redusert på grunn av dårlig fylning, men utpumpingen er normal, vil ikke nødvendigvis ejeksjonsfraksjonen være redusert. Dette er fordi hjertekamrene da fylles for dårlig, men pumper ut en normal andel av det reduserte volumet blod de fylles med. På denne måten forblir ejeksjonsfraksjonen normal. Dette er tilfelle når hjertemuskulaturen er for stiv og/eller utvider seg for lite i diastolen, for eksempel ved den andre hovedkategorien hjertesvikt, hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon, og enkelte kardiomyopatier.
I tillegg til funksjonelle vurderinger, som for eksempel pasientens fysiske kapasitet, må derfor et hjertes funksjon vurderes i lys av ikke bare ejeksjonsfraksjon og systolisk funksjon (utpumping), men også diastolisk funksjon (fylning). Disse vurderingene kan gjøres ved bildeundersøkelser av hjertet, som for eksempel ekkokardiografi.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.