hjertekamrene

Hjertekamrene er de fire hulrommene som menneskehjertet er delt inn i. Det er en venstre og en høyre hjertehalvdel, og hver av disse er delt inn i et forkammer (atrium) og et hovedkammer (ventrikkel). Venstre hjertehalvdel pumper blodet ut i den store livpulsåren (aorta), som har forgreininger gjennom hele kroppen. Høyre hjertehalvdel pumper blodet ut i lungene via lungepulsåren (det såkalte lille kretsløp), der gassutveksling av karbondioksid og oksygen foregår.

Hjertets funksjon

Hjertets funksjon er å pumpe blod rundt i kroppen. Dette er en prosess med mange steg og samspillet mellom hver hjertehalvdel er komplekst. Bak hvert hjerteslag er en sammentrekningsfase som følges av en hvilefase og disse følger hverandre i sykluser. Hvileperioden varer omtrent dobbelt så lenge som sammentrekningsfasen. Under normale omstendigheter varer begge perioder sammenlagt rundt ett sekund. Hvert sekund trekker hjertet seg sammen i 1/3 av tiden, mens det er i ro i 2/3 av tiden.

Venstre hjertehalvdel

I hvileperioden fylles venstre forkammer og venstre hjertekammer av blod som kommer fra lungene. Klaffene mellom livpulsåren og hjertekammeret er da lukket, og klaffene mellom forkammeret og hjertekammeret er åpne. På slutten av hvileperioden trekker først forkammeret seg sammen. Trykket i forkammeret blir da høyere enn trykket i hjertekammeret, slik at en del av blodet som er samlet opp i forkammeret, strømmer inn i hjertekammeret. Da det ikke er noen klaffer mellom forkammeret og lungevenene, strømmer samtidig en del av blodet tilbake i lungevenene. Hvis pulsen er 60 per minutt, varer forkammerets sammentrekning i cirka et tidelssekund.

Når forkammeret slapper av, synker trykket. Det blir lavere enn trykket i hjertekammeret, slik at blodet i hjertekammeret strømmer tilbake til forkammeret. Dette varer imidlertid svært kort, fordi den første lille tilbakestrømmende blodmengden får klaffene mellom forkammeret og hjertekammeret til å lukke seg. Straks etter trekker musklene i hjertekammeret seg sammen, slik at trykket her øker. På det tidspunktet er trykket i den store livpulsåren cirka 80 mm kvikksølv. Så snart trykket i hjertekammeret blir høyere enn trykket i livpulsåren, åpner klaffene seg, og blodet pumpes fra venstre hjertekammer ut i livpulsåren. Trykket i livpulsåren stiger dermed til cirka 120 mm kvikksølv. I denne perioden er trykket i hjertekammeret og livpulsåren omtrent like høyt.

Når hjertekammeret igjen slapper av, synker trykket i det under trykket i livpulsåren. Dermed vil en del blod fra denne åren strømme tilbake til hjertekammeret. Dette tilbakestrømmende blodet får klaffene til å lukke seg. Trykket i livpulsåren synker langsomt, på grunn av at blodet strømmer ut til de forskjellige organene i kroppen, inntil neste hjerteslag pumper en ny mengde blod ut i livpulsåren. Trykket i hjertekammeret synker og blir lavere enn trykket i forkammeret. Klaffene mellom forkammeret og hjertekammeret vil da igjen åpne seg, og blodet strømmer fra forkammeret inn i hjertekammeret. Hvileperioden (diastolen) er da begynt, hjertekammeret og forkammeret fylles med blod som kommer fra lungene, hvoretter syklusen begynner på nytt.

Trykket i venstre forkammer svinger mellom 0 og 10 mm kvikksølv, trykket i venstre hjertekammer mellom 0 og 120 mm kvikksølv. Det høyeste trykket i livpulsåren kalles det systoliske blodtrykk, det laveste kalles det diastoliske blodtrykk.

Høyre hjertehalvdel

Sammentrekningene i høyre forkammer og høyre hjertekammer forløper omtrent samtidig med sammentrekningene i venstre for- og hjertekammer. Høyeste trykk i lungepulsåren og høyre hjertekammer er imidlertid bare cirka 30 mm kvikksølv. Dette kommer av at motstanden i lungenes blodårer er mye lavere enn motstanden i det store blodåresystemet som fører blodet overalt i kroppen.

Muskelveggen i høyre hjertekammer er også tynnere enn veggen i venstre hjertekammer. Trykket i høyre forkammer er som i venstre forkammer bare på 0–10 mm kvikksølv. Veggene i forkamrene er mye tynnere enn veggene i hjertekamrene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg