hjertekamrene

Illustrasjon av hjertet.
Hjertets klaffeplan sett ovenfra (forkamrene er fjernet). Øverst: diastole med atrioventrikulærklaffene åpne og aorta- og pulmonalklaffen lukket. Blodet presses fra forkamrene til hovedkamrene. Nederst: systole med atrioventrikulærklaffene lukket og aorta- og pulmonalklaffen åpen. Blodet presses fra hovedkamrene og ut i det store og lille kretsløp.
Hjertets klaffeplan
Av /ADAM.

Hjertets fire klaffesystemer. Hjerteklaffene fungerer som ventiler i åpningene mellom forkammer og hjertekammer, samt mellom venstre hjertekammer og aorta og mellom høyre hjertekammer og lungearterien.

.

Artikkelstart

Hjertekamrene er de fire hulrommene som menneskehjertet er delt inn i. Vi skiller mellom en venstre og en høyre hjertehalvdel, som igjen er delt inn i et forkammer (atrium) og et hovedkammer (ventrikkel). Hovedkammeret ble tidligere betegnet som «hjertekammer». Det kraftige venstre hovedkammeret pumper blodet ut i den store hovedpulsåren (aorta), som har forgreninger gjennom hele kroppen. Høyre hovedkammer pumper blodet ut i lungene via lungepulsåren (truncus pulmonalis) i det såkalte lille kretsløp, der gassutveksling av karbondioksid og oksygen foregår.

Hjertets funksjon

Hjertets funksjon er å pumpe blod rundt i kroppen. Det er en prosess med mange trinn, og samspillet mellom hver hjertehalvdel er komplekst. Hvert hjerteslag består av en sammentrekningsfase (systole) etterfulgt av en hvilefase (diastole). Hvileperioden varer omtrent dobbelt så lenge som sammentrekningsfasen. Under normale omstendigheter varer begge perioder sammenlagt rundt ett sekund, slik at vi vanligvis har mellom 60 og 70 hjerteslag i minuttet. Hvert sekund trekker hjertet seg sammen i 1/3 av tiden, mens det altså er i ro i 2/3 av tiden.

Venstre hjertehalvdel

I hvileperioden fylles venstre forkammer og venstre hovedkammer av blod som kommer fra lungene. Klaffene mellom hovedpulsåren og hovedkammeret er da lukket, mens klaffene mellom forkammeret og hovedkammeret er åpne. På slutten av hvileperioden trekker først forkammeret seg sammen. Trykket i forkammeret blir da høyere enn trykket i hovedkammeret, slik at en del av blodet som er samlet opp i forkammeret, strømmer inn i hovedkammeret. Da det ikke er noen klaffer mellom forkammeret og lungevenene, strømmer samtidig en del av blodet tilbake i lungevenene. Hvis pulsen er 60 per minutt, varer forkammerets sammentrekning i cirka et tidels sekund.

Når forkammeret er i hvilefasen, synker trykket. Dette blir lavere enn trykket i hovedkammeret, slik at noe av blodet i hovedkammeret strømmer tilbake til forkammeret. Dette varer imidlertid svært kort, fordi den første lille tilbakestrømmende blodmengden får klaffene mellom forkammeret og hovedkammeret til å lukke seg. Straks etter trekker muskulaturen i hovedkammeret seg sammen, slik at trykket her øker. På det tidspunkt er trykket i hovedpulsåren cirka 80 millimeter kvikksølv, mm Hg (= diastolisk blodtrykk). Så snart trykket i hovedkammeret blir høyere enn trykket i hovedpulsåren, åpner klaffene seg, og blodet pumpes fra venstre hovedkammer ut i aorta. Trykket her stiger dermed til cirka 120 mm Hg (= systolisk blodtrykk). I denne perioden er trykket i hovedkammeret og hovedpulsåren omtrent like høyt.

Når hovedkammeret igjen slapper av, blir trykket her lavere enn trykket i aorta. Dermed vil en del av aortablodet strømme tilbake til hovedkammeret. Dette tilbakestrømmende blodet får klaffene til å lukke seg. Trykket i aorta synker langsomt, både på grunn av åreveggens elastisitet og på grunn av at blodet strømmer ut til de forskjellige organene i kroppen, inntil neste hjerteslag pumper en ny mengde blod ut. Trykket i hovedkammeret synker og blir lavere enn trykket i forkammeret. Klaffene mellom forkammeret og hovedkammeret vil da igjen åpne seg, og blodet strømmer fra forkammeret inn i hovedkammeret. Hvileperioden (diastolen) er da begynt, hovedkammeret og forkammeret fylles med blod som kommer fra lungene, hvoretter syklusen begynner på nytt.

Trykket i venstre forkammer svinger normalt mellom 0 og 10 mm Hg, trykket i venstre hjertekammer normalt mellom 0 og 120 mm Hg. Det høyeste trykket i livpulsåren kalles det systoliske blodtrykk, det laveste kalles det diastoliske blodtrykk.

Høyre hjertehalvdel

Hjerte. Frontalsnitt gjennom hjertet som viser høyre forkammer og høyre hjertekammer, mot skilleveggen mellom de to hjertehalvdelene.

Av /KF-arkiv ※.

Sammentrekningene i høyre forkammer og høyre hovedkammer forløper omtrent samtidig med sammentrekningene i venstre for- og hovedkammer. Sammentrekningene styres av et eget nervesystem i hjertemuskulaturen. Høyeste trykk i lungepulsåren og høyre hovedkammer er imidlertid bare cirka 30 mm Hg. Dette kommer av at motstanden i lungenes blodårer er mye lavere enn motstanden i det store blodåresystemet som fører blodet overalt i kroppen.

Muskelveggen i høyre hovedkammer er derfor tynnere enn veggen i venstre hovedkammer. Trykket i høyre forkammer er som i venstre forkammer bare på 0–10 mm Hg. Veggene i forkamrene er mye tynnere enn veggene i hovedkamrene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg