Hjerte.

Frontalsnitt gjennom begge hjertekamrene (venstre hovedkammer til høyre), med hovedkammerskilleveggen imellom.

Av /KF-arkiv ※.

Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke er i stand til å pumpe nok blod for å tilfredsstille kroppens behov. Tilstanden forekommer relativt hyppig, særlig blant eldre. Symptomene på hjertesvikt avhenger av grad og form av svikt, men fremtredende er tungustethet og nedsatt yteevne. Tilstanden graderes i stadier etter funksjon, fra asymptomatisk (kun diagnostiserbar ved undersøkelser) til alvorlig, der det oppleves tretthet og tungpust i hvile. Det er en alvorlig tilstand som gir redusert forventet levetid. Hjertesvikt kan forårsakes av mange sykdommer som rammer hjertemuskelen direkte, eller som gir en belastning på hjertet over tid. Tilstanden behandles først og fremst med livsstilsendring og medikamenter.

Hjertets funksjon

Hjertets oppgave er å pumpe blod med næringsstoffer og oksygen rundt til alle kroppens organer. Oksygenfattig veneblod returnerer til høyre hjertehalvdel, som pumper blodet gjennom lungene. I lungene kommer blodet i tett kontakt med oksygenrik luft. Oksygenet går over til blodet, og det oksygenrike blodet blir så pumpet via venstre for- og hovedkammer ut i kroppen igjen. Litt av det oksygenrike blodet går fra hovedpulsåren til koronararteriene, som løper utenpå hjertet og forsyner selve hjertemuskelen med blod.

Forekomst

Forekomsten av hjertesvikt varierer avhengig av hvordan man definerer tilstanden, om man leter aktivt etter hjertesvikt, og hvilken befolkning man undersøker. I Norge har antakelig en til to prosent av befolkningen, det vil si cirka 60 000–100 000 mennesker, hjertesvikt. Forekomsten stiger med alder. Hos de eldste (over 75 år) er andelen som har hjertesvikt nærmere ti prosent. Antallet hjertesviktpasienter i Norge er stigende, først og fremst fordi antall eldre øker.

Symptomer og tegn på hjertesvikt

Pittingødem

Ødem er en sykelig økning av mengden med vevsvæske eller av de normalt små væskemengdene som finnes i kroppens hulrom. Ved ødem i beina kan man ofte se at det står igjen groper (engelsk: pits) etter at man har trykket på huden. Dette kalles pittingødem.

Av /Shutterstock.

Ved hjertesvikt klarer ikke hjertet å pumpe godt nok til å tilfredsstille kroppens behov. Ved mild hjertesvikt blir dette først åpenbart ved anstrengelse, der musklenes behov for oksygen øker kraftig, og et sviktende hjerte ikke klarer å holde tritt. Ved økende alvorlighetsgrad blir hjertefunksjonen også for dårlig til å dekke kroppens behov i hvile. Da oppstår både «foroversvikt» der organene får for lite oksygen til å fungere best mulig, og «bakoversvikt», der hjertet ikke klarer å ta unna alt veneblodet slik at trykket i lungevener og kroppens øvrige vener øker. Når kroppens organer ikke lenger mottar nok blod, setter blant annet nyrene og hjernestammen i gang en rekke kompensasjonsmekanismer. Disse mekanismene er utviklet for å motvirke konsekvensene av dehydrering og blodtap, og inkluderer økt tørste, nedsatt urinproduksjon, økt hjertefrekvens og økt blodtrykk. Disse mekanismene er uhensiktsmessige ved kronisk pumpesvikt og bidrar til væskeopphopning og økende hjertesvikt i en ond sirkel.

Det dominerende symptomet ved hjertesvikt er vanligvis tung pust, spesielt ved anstrengelser. Dette skyldes dels at hjertet ikke klarer å «ta unna» veneblodet, slik at det hoper seg opp i lungekarene. Hjertesviktpasienter har ofte vansker med å ligge flatt og må sove sittende, dette på grunn av væske i lungene. Hjertet kan dog lengre å tilfredsstille kroppens krav til pumpekapasitet. Nyrene får da tilstrekkelig blodforskyning og urinutskillelsen øker med den følge at hjertesviktsyke ofte må late vannet om natten. Hjertesvikt gir også nedsatt fysisk form, slitenhet, stinnhet i buken og væskeopphopning i beina. Hjertesvikt kan gi hjertebank og er assosiert med besvimelse og plutselig død.

Typiske tegn på hjertesvikt er hevelse i beina, forstørret lever og bilyder over hjerte og lunger når man lytter med stetoskop.

Årsaker til hjertesvikt

Hjertets fire klaffesystemer. Hjerteklaffene fungerer som ventiler i åpningene mellom forkammer og hjertekammer, samt mellom venstre hjertekammer og aorta og mellom høyre hjertekammer og lungearterien.

.

Hjertesvikt kan inndeles i akutt og kronisk hjertesvikt og i venstre- og høyresidig hjertesvikt avhengig av hvilken hjertehalvdel som først og fremst er affisert. Ofte svikter begge hjertehalvdeler, enten fordi sykdommen som fører til hjertesvikten rammer begge sider av hjertet, eller fordi svikt i det ene kammeret i neste omgang fører til merbelastning på de andre kamrene.

Venstresidig hjertesvikt

Det er venstre hjertehalvdel som gjør den tyngste jobben, og som oftest blir rammet ved hjertesvikt. Venstresidig hjertesvikt kan forårsakes av mange sykdommer som rammer hjertet direkte eller indirekte.

Den vanligste er kransåresykdom, der årene som forsyner hjertet selv med blod forsnevres eller går tette. Dette kan skje akutt gjennom et hjerteinfarkt eller langsomt og snikende. En annen viktig grunn til hjertesvikt er høyt blodtrykk, der venstre hjertehalvdel blir belastet over lang tid og hjertemuskelen først fortykkes og siden svikter.

Hjertesvikt kan også skyldes sykdommer som rammer hjertemuskelen direkte. Dette kan dreie seg om arvelige hjertemuskelsykdommer, hjertemuskelbetennelse, alkoholisme eller avleiringssykdommer. Medfødte hjertefeil, klaffesykdom, varig høy puls i forbindelse med hjerterytmeforstyrrelse eller stoffskiftesykdom, og sykdommer i hinnen som omgir hjertet (perikarditt), kan også medføre hjertesvikt.

Høyresidig hjertesvikt

Høyresidig hjertesvikt skyldes oftest at svekkelse av venstre hjertehalvdel og økt trykk i lungevenene øker belastningen også på høyre hjertekammer. Høyresidig hjertesvikt kan også forekomme uten venstresidig hjertesvikt. Dette skjer oftest på grunn av hjerteinfarkt eller hjertemuskelsykdom som rammer høyre hjertehalvdel, på grunn av lungesykdom eller på grunn av høyt blodtrykk i lungekretsløpet (pulmonal hypertensjon).

Diagnose

Når man får mistanke om hjertesvikt på bakgrunn av symptomene og tegnene nevnt ovenfor, stilles diagnosen vanligvis ved hjelp av EKG, røntgenbilde, blodprøver og ultralyd av hjertet (ekkokardiografi).

EKG er oftest unormalt ved hjertesvikt, men forandringene er ofte uspesifikke og gir ikke diagnosen i seg selv. Røntgenbilde av lungene kan vise forstørret hjerte og væskeopphopning i lungene, men gir heller ikke diagnosen alene. En gruppe hormoner, såkalte natriuretiske peptider (ANP, BNP, CNP), skilles ut i hjertet ved hjertesvikt. Normale verdier av disse utelukker nærmest hjertesvikt, mens man ved høye verdier må gå videre i utredning. Ultralyd av hjertet kan påvise at det foreligger hjertesvikt, graden av pumpesvikt og om det foreligger klaffefeil eller andre strukturelle hjertesykdommer. Ved ekkokardiografi beregnes pumpefunksjonen, (ejeksjonsfraksjon) som danner basis for nærmere klassifisering av hjertesvikt (hjertesvikt med redusert pumpefunksjon eller bevart pumpefunksjon). Dette har igjen konsekvenser for videre behandling.

Dersom det foreligger hjertesvikt, er det viktig å utrede med tanke på årsak til hjertesvikten og eventuelle kompliserende tilleggssykdommer.

Alvorligheten av hjertesvikt deles ofte inn i fire funksjonsklasser, NYHA-klassifikasjon, fra grad 1 som er asymptomatisk til grad 4 som er alvorlig svikt med tungpustethet og tretthet i hvile.

Behandling

Behandlingen av hjertesvikt er tredelt: Behandling rettet mot årsaken til hjertesvikten, for eksempel høyt blodtrykk, kransåresykdom eller klaffefeil; livsstilsbehandling og medisinsk behandling av selve hjertesvikten uavhengig av årsak.

Livsstilsbehandling

Livsstilsbehandling dreier seg om å redusere belastningen på hjertet, unngå faktorer som kan gi forverring av hjertesvikten, og å følge med på væskebalansen. Røyking, overvekt, høyt alkoholforbruk og høyt saltinntak bør unngås. Saltrike måltider eller høyt inntak av væske kan utløse hjertesviktforverring. Hjertesviktpasienter bør lære seg hva som er deres «tørrvekt», veie seg jevnlig og redusere væskeinntaket eller øke mengden vanndrivende medisiner dersom de går raskt opp i vekt. Det er også viktig å ha kunnskap om sykdommen og raskt å ta kontakt med helsevesenet ved eventuell forverring. Studier har vist at livskvalitet og yteevne øker gjennom jevnlig fysisk trening.

Medisinsk behandling

Medisinsk behandling av hjertesvikt er først og fremst medikamentell og rettet mot å motvirke de uheldige mekanismene som kroppen setter i gang ved hjertesvikt. Moderne medisinsk behandling har gitt betydelig redusert sykelighet og dødelighet av hjertesvikt. Dette gjelder først og fremst kronisk hjertesvikt på grunn av redusert ejeksjonsfraksjon i venstre hjertekammer. Behandling av hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon er først og fremst rettet mot subjektive plager.

Vanndrivende medisiner er viktige for å redusere væskeopphopning og minske symptomer på hjertesvikt. Betablokkere hemmer stresshormonene adrenalin og noradrenalin i å belaste hjertet og reduserer hjertefrekvens, symptomer og dødelighet, men må trappes opp langsomt. Medikamenter som hemmer virkning av blodtrykkshormonene angiotensin og aldosteron, avlaster hjertet. Disse medisinene bør også trappes opp langsomt parallelt med hyppige målinger av nyrefunksjon og blodsalter, som kan påvirkes ved slik behandling. En medikamentgruppe som hemmer opptak av druesukker (glukose) og natrium fra urinen, såkalte SGLT2-hemmere, har også vist seg å ha god effekt ved hjertesvikt. En rekke andre medikamenter kan også være aktuelle i behandlingen, avhengig av pasientens tilleggstilstander.

Mange sykehus har i dag opprettet hjertesviktpoliklinikker, der pasienter kan følges opp for å få mer informasjon om sykdommen og få justert medikamenter.

Pacemaker- og transplantasjon

Dersom det er økt fare for dødelige hjertearytmier, kan det være aktuelt å sette inn en pacemaker med hjertestarterfunksjon. Noen pasienter med hjertesvikt har usynkrone sammentrekninger av venstre hovedkammer og kan ha nytte av en hjertesviktpacemaker, såkalt «cardiac resynchronization therapy» (CRT).

Utvalgte pasienter med hjertesvikt i endestadiet får tilbud om en mekanisk hjertepumpe eller hjertetransplantasjon.

Prognose

Samlet sett er dødeligheten ved hjertesvikt høy og på linje med mange kreftsykdommer. Dette skyldes dels at hjertesvikt er alvorlig i seg selv, men også at mange av pasientene som lider av hjertesvikt, er gamle og skrøpelige. Med god behandling er det dog mange hjertesviktpasienter som lever lenge og med få symptomer. Med moderne behandling er dødeligheten ved kronisk hjertesvikt redusert til bare 1/3 av det den en gang var.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg