Hjertesvikt er et begrep som blir brukt om mange forskjellige tilstander. I «folkelig» omtale blir det gjerne brukt om enhver tilstand eller hendelse hvor hjertet «svikter», også ved plutselige dødsfall som skyldes hjertestans.

I vanlig medisinsk språkbruk er hjertesvikt en mer langvarig tilstand hvor hjertets pumpefunksjon er redusert, og det er denne betydningen av begrepet som omtales i teksten nedenfor.

Hjertets funksjon er i hovedsak å pumpe ut blod med oksygen og næringsstoffer til alle kroppens celler for å opprettholde kroppens funksjon. Det «brukte» blodet kommer tilbake til høyre forkammer, deretter til høyre hjertekammer som pumper blodet inn i lungene slik at blant annet karbondioksid skilles ut, samtidig som oksygen fra luften binder seg til de røde blodlegemene. Deretter strømmer blodet inn i venstre forkammer, så til venstre hjertekammer, som med sin kraftige muskulatur pumper blodet ut gjennom hovedpulsåren (aorta) til alle kroppens deler/organer.

Det er mange forskjellige årsaker til hjertesvikt. Den vanligste er svekket muskulatur i venstre hjertekammer som følge av sykdom (åreforkalking/aterosklerose) i pulsårene til hjertemuskulaturen (hjerteinfarkt), eller langvarig belastning (merarbeid) som følge av høyt blodtrykk. Infeksjonssykdommer (myokardit) og arvelige tilstander (kardiomyopati) kan også svekke muskulaturen.

De samme sykdommene kan også svekke muskulaturen i høyre hjertekammer, og derved redusere evnen til å pumpe blod inn i lungene. Klaffefeil er en annen viktig årsak til hjertesvikt. Hjertet har fire klaffer som har til formål å lede blodet riktig vei gjennom hjertet og ut i lungepulsåren og aorta uten unødig motstand.

Det er klaff mellom høyre forkammer og høyre hjertekammer (tricuspidalklaffen), ved overgangen fra høyre hjertekammer til lungepulsåren (pulmonalklaffen), mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer (mitralklaffen), og den som oftest angripes av sykdom, i utløpet av venstre hjertekammer til aorta (aortaklaffen).

I disse klaffene kan sykdom gi lekkasje (litt av hjertets arbeid må da gjøres om igjen) eller forsnevring (stenose) som fører til økt motstand, og etter hvert slitasje, på grunn av merarbeid når motstanden skal overvinnes.

Den vanligste klaffefeilen i dag er forsnevring av aortaklaffen (aortastenose), og den har økende forekomst hos eldre mennesker. I tillegg til disse årsakene finnes det en del sjeldnere årsaker, deriblant medfødte hjertefeil. En økende gruppe er pasienter som tidlig i livet har fått medfødt hjertefeil delvis korrigert med kirurgisk inngrep.

Hjertesvikt kan gi et vidt spekter av symptomer. Ved de mildeste grader kan det være tung pust (dyspné) eller kraftesløshet ved store fysiske anstrengelser. I de mest alvorlige tilfeller vil det være betydelig redusert fysisk yteevne og tung pust selv ved meget små anstrengelser, og i slike tilfeller vil det også ofte oppstå overskudd av væske i kroppen med hevelse (ødem) rundt anklene, eller nederst i ryggen hos sengeliggende pasienter. De fleste hjertesviktpasienter har plager som ligger et sted mellom disse to ytterlighetene.  

Klinisk legeundersøkelse er et meget viktig ledd i diagnostisk utredning. I tillegg kommer elektrokardiogram (EKG) og som regel ultralydundersøkelse (ekkokardiografi). Blodprøver vil også være av betydning. Avhengig av resultatene av disse undersøkelsene kan forskjellige tilleggsundersøkelser bli aktuelle, som for eksempel røntgenundersøkelse av hjertets blodårer.

Første ledd i en strategi for behandling er vurdering av om hjertesvikten er forårsaket av noe som kan korrigeres ved et operativt inngrep, som for eksempel en klaffefeil. Det neste leddet vil være behandling med medikamenter, for å lindre symptomer og bedre leveutsikter og/eller livslengde.

Det finnes godt begrunnede handlingsplaner og retningslinjer for hjertesviktbehandling. De omfatter medikamenter som ACE-hemmere, angiotensin-II-blokkere (letter hjertets arbeid ved å utvide blodårer), betablokkere (sparer hjertets energiforbruk) og diuretika (såkalt vanndrivende medikamenter som fører til at nyrene skiller ut mer vann og salt). Andre medikamenter kan også være aktuelle i behandling.

Det tredje leddet i strategien er hva pasienten kan gjøre selv. Dette omfatter blant annet røykeslutt, reduksjon av saltinntak, vektreduksjon for de med betydelig overvekt, og begrensning av store måltider og alkoholinntak. Mange pasienter vil ha stor nytte av fysisk trening etter veiledning av fagperson. For at behandlingen skal bli så god som mulig er det viktig med et godt samarbeid mellom pasient og lege.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.