Ekstrakorporal membranoksygenering, behandlingsprinsipp for å sikre tilstrekkelig oksygeninnhold i arterieblod ved alvorlig lungesvikt eller ved kombinert hjerte- og lungesvikt (se akutt lungesvikt, ARDS, IRDS).

Prinsippet går ut på at oksygenfattig veneblod ledes ut av kroppen (vanligvis fra høyre forkammer) og pumpes forbi en tynn membran som erstatter lungenes normale funksjon når det gjelder blodets opptak av oksygen og utskillelse av karbondioksid. Det fulloksygenerte blodet pumpes deretter tilbake i blodbanen, enten på arteriesiden (veno-arteriell membranoksygenering, se også hjerte-lunge-maskin) eller inn i en stor vene (veno-venøs membranoksygenering). Den siste teknikken er i dag den vanligste. Den forutsetter imidlertid at pasienten har tilfredsstillende hjertefunksjon, da pumpen bare besørger blodstrøm forbi membranen og ikke har effekt på blodstrømmen inne i kroppen.

Ekstrakorporal membranoksygenering forutsetter at sykdomsprosessen i lungene kan forventes å gå tilbake innen rimelig tid. Behandlingen er svært ressurskrevende og kan i seg selv forårsake alvorlige komplikasjoner, først og fremst pga. forandringer i koagulasjonssystemet. Nytten (dvs. cost-benefit-forholdet) av slik behandling ved lungesvikt hos voksne er fortsatt omstridt. Behandling av barn er mer akseptert.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.