arterier

Det eneste stedet man kan se arterier er på øyebunnen. Man må da bruke et oftalmoskop. Det gule området i midten av bildet er synsnervehodet hvor alle nervefibrene samles til synsnerven. Netthinnens blodårer utgår fra sentralarterien og sentralvenen (arteria & vena centralis retinae) i en liten grop midt i synsnervehodet. Begge fordeler seg ut i fire hovedgrener som på netthinnens overflate forsyner hver sin kvartsirkel (kvadrant) av øyebunnen.
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Arterier er blodårer som fører blod fra hjertet og ut i kroppen. Årer som fører blod til hjertet fra kroppen kalles vener.

Faktaboks

Uttale
artˈerie
Etymologi
av latin arteria, og gresk aera terein, ‘som inneholder luft’, fordi man i oldtiden trodde de var luftledere
Også kjent som
pulsåre forkortelse: a. flertall: aa.

Den største arterien er aorta, hovedpulsåren, som går ut fra hjertets venstre hovedkammer. Nest størst er lungearterien (truncus pulmonalis), som springer ut fra høyre hovedkammer og er den eneste arterien som fører oksygenfattig blod, bortsett fra navlesnorarteriene under svangerskapet.

Vanligvis er arteriene i kroppen fra 0,1 til omtrent 10 millimeter i diameter. De minste arteriene (under 0,1 millimeter) før overgangen til kapillarene kalles arterioler.

Oppbygning

Histologisk snitt med en liten arterie og en vene ved siden av hverandre. Arterien har tykk vegg med glatt muskulatur; venen er tynnvegget. Et enkelt epitellag (endotel) kan sees mot lumen i begge blodårene.

Den elastiske arterieveggen er kraftig og bygd opp av tre lag:

  • tunica intima, det innerste laget, som består av celler (plateepitel) på en elastisk membran
  • tunica media, det midterste laget, som består av glatt ringmuskulatur med elastiske fibre
  • tunica adventitia, det ytterste laget, som består av løst bindevev som fester arterien til det omkringliggende vevet.

Arterie. Snitt gjennom arterieveggen.

Av /KF-arkiv ※.

Klassifisering

Vi har to hovedtyper arterier:

  1. Elastiske arterier som vi finner i nærheten av hjertet. De er gjerne større blodkar og har evnen til å utvide seg under systolen, det vil si når hjertet pumper blodet ut i arteriene. Når arteriene faller tilbake til sin normale størrelse «skyves» blodet videre i kretsløpet. Hjertets støtvise aktivitet (pulsen) vil på den måten bli omgjort til en mer kontinuerlig blodstrøm. Den arterielle blodstrømmen blir jevnere jo lenger ut i kretsløpet vi kommer, samtidig som trykket avtar.
  2. Muskulære arterier finner vi mest lenger vekk fra hjertet (i periferien). De har en mindre andel elastiske fibre, men har sirkulær glatt muskulatur, og kan innsnevres og utvides etter behov gjennom det autonome nervesystemet.

I arteriolene er den elastiske andelen i tunica media ofte fragmentert, og består gjerne av bare ett lag glatte muskelceller.

Arterieveggen selv har ganske små arterioler (vasa vasorum) som forsyner denne muskulaturen. Det er bare det innerste cellelaget, endotelet eller tunica intima, som ernæres direkte fra blodstrømmen.

Figuren viser hvordan ulike arterier er bygd opp. De største, elastiske arteriene har et ganske tykt lag tunica media med elastin for å stå imot den kraftige pulsbølgen.

Navnsetting

Arteriene får gjerne navn etter den kroppsregion de løper gjennom, og samme blodåre vil ha segmenter med ulike navn. For eksempel vil hovedarterien gjennom armen skifte navn fra kregebeinsregionen (arteria subclavia) via armhulen (arteria axillaris), overarmen (arteria brachialis) og til de to underarmsarteriene (arteria radialis & ulnaris), uten at de danner verken eksakte eller synlige grenser.

Der hvor en arterie passerer et større ledd, løser den seg gjerne opp i et karnett (rete arteriosum), og samles deretter igjen, slik at blodet kan ledes utenom steder på leddet der de ville blitt avklemt ved fleksjon.

Illustrasjonen viser enkelte av kroppens arterier.
Av /KF-arkiv ※.

Puls og blodtrykk

Som nevnt blir det et visst blodtrykksfall jo lenger ut (perifert) i kretsløpet man kommer. Blodtrykksfallet er likevel mindre enn man skulle tro, ettersom arteriene stadig blir mindre jo lenger avstand de har fra hjertet.

Puls

Pulsen kan blant annet kjennes på tommelfingersiden av underarmen, ned mot håndleddet.
Pulstelling
Av /Shutterstock.

Selv om arteriene ikke er synlige, annet enn i netthinnen (retina), kan de føles som pulserende støt på visse steder på kroppen. De vanligste pulsstedene er:

  • på siden av halsen (arteria carotis communis)
  • på innsiden av overarmen (arteria brachialis)
  • ved håndleddets tommelfingerside (arteria radialis)
  • i lysken (arteria femoralis)
  • på innsiden av ankelen (arteria tibialis posterior)
  • på fotryggen (arteria dorsalis pedis)

Dersom en arterie ligger mot et fast eller beinete underlag, vil pulsen føles sterkere eller bedre enn på arterier som er omgitt av fett og løst bindevev. Derfor føles radialisarterien på håndleddet bedre enn ulnarisarterien, enda de er omtrent like store.

Blodtrykk

Blodtrykket måles gjerne med et blodtrykksapparat, som i prinsippet er en oppblåsbar mansjett rundt overarmen med en tilhørende trykkmåler. Mansjetten pumpes opp til den distale pulsen ikke lenger kan føles på håndleddet. Deretter slippes luften langsomt ut, og man leser av på måleren idet første pulsstøt kjennes. Dette trykket kalles systolisk trykk og kan være rundt 120–160 mm Hg.

Dersom man lyter på arterien med et stetoskop, like distalt for mansjetten (arteria cubitalis), vil man kunne høre en pulserende «lyd» når trykket langsomt reduseres. Den representerer det systoliske trykket, når blodtrykket er kraftig nok til å «åpne» den sammenklemte arterien. I fasen mellom systolene er imidlertid blodtrykket mindre og åren klapper sammen igjen så lenge mansjetten er stram nok. Det er først når dette ikke lenger skjer og vi ikke hører noe fra arterien, at trykket mellom systolene – kalt det diastoliske trykket – er nådd og blodet kan strømme fritt i åren. Det kan være 70–90 mm Hg hos en voksen.

Blodtrykket uttrykkes ofte som en slags brøk, med det høyeste/systoliske trykket først: eksempelvis 150/80, uttrykt i millimeter kvikksølv (mm Hg).

Kollateraler og anastomoser

Som regel går det flere parallelle arterier til samme organområde, slik at det alltid tilføres oksygenrikt blod, selv om en av arteriene skulle lukkes, som for eksempel av blodpropp og ved avklemming under operasjoner. Et slikt system med omledende arterier kaller vi kollateraler.

Noen organer, som for eksempel hjertet, har et svakt utviklet kollateralnett. I slike tilfeller bruker vi betegnelsen endearterier. En blodpropp i en slik arterie uten tilstrekkelige kollateraler får gjerne alvorlige følger (hjerteinfarkt).

Arteriovenøse anastomoser er direkte forbindelser mellom en arterie/arteriole og en vene, uten kapillarer imellom, slik vi for eksempel kan finne i fingertuppene.

Regulering

Tilførselen av blod til et organ er i første rekke avhengig av hjertets evne til å pumpe. Men samtidig er arteriolenes diameter og mulighet til å endre denne etter behov, av betydning.

Som annen muskulatur har også karveggen en viss grunnspenning, en tonus. Den kan opprettholdes dels ved hjelp av det autonome nervesystemet, avhengig av funksjonen og aktiviteten til det enkelte organ, dels ved den glatte muskulaturens selvstyring, påvirket av blodets trykk og oksygen-/karbondioksid-innhold. Arteriolene kan også påvirkes lokalt ved strekk i vevet omkring dem, eller ved visse stoffer i vevsvæsken.

De efferente fibrene er i hovedsak adrenerge (overfører impulsene ved hormonet adrenalin), og har karkontraherende effekt med økning av blodtrykket. Også hormoner som angiotensin kan påvirke den arterielle blodstrømmen.

Sykdommer

Arteriene utsettes for relativt store mekaniske krefter, og det oppstår lavgradig betennelse i reparasjonen av skadene etter de mekaniske kreftene. Det kan utvikle seg aterosklerose (åreforkalkning) som følge av slike slitasjer. I forlengelsen av aterosklerose kan det oppstå høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, hjerneslag, røykebein, aortastenose, aneurismer og så videre. Kosthold og livsstil, samt diabetes, vil også påvirke dette.

Arteriene kan videre rammes av revmatiske sykdommer som temporalisarteritt og andre arteritter.

Utvikling i fosterlivet

Arteriene oppstår, i likhet med resten av det kardiovaskulære organsystemet, fra mesoderm.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg