elektromagnetisk felt

Artikkelstart

Elektromagnetisk felt (EMF) er i klassisk fysikk et felt som dannes av akselrerende elektriske ladninger. EMF består av både et elektrisk og et magnetisk felt (se også elektromagnetiske bølger).

Faktaboks

Uttale
elektromagnˈetisk felt

Eksponering for elektromagnetiske felt (EMF) blir ofte kalt stråling. Elektrisk spenning og strøm forårsaker henholdsvis, elektrisk og magnetisk felt. I denne artikkelen vil påvirkning fra et elektromagnetisk felt bli beskrevet som eksponering og ikke stråling. Se egen artikkel om elektromagnetisk stråling.

Ved vurdering av helseeffekter fra elektromagnetiske felt benyttes vanligvis følgende tre hovedkategorier:

  1. Statiske elektromagnetiske felt – fra smelteovner og lignende.
  2. Ekstremt lavfrekvente elektromagnetiske felt (ELF) – fra elektriske apparater og kraftledninger og lignende.
  3. Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt (radiofrekvente felt (RF)) – fra trådløse enheter som mobiltelefoner og trådløse telefoner, Wi-Fi, basestasjoner, TV-sendere og lignende.

Helseeffekter

Helseeffekter knyttet til eksponering for elektromagnetiske felt kan deles inn i termiske, ikke-termiske og indirekte effekter.

Termiske helseeffekter

De termiske helseeffektene innebærer oppvarming av vev, enten lokalt eller i hele kroppen. Termiske helseeffekter innenfor det som grenseverdiene for elektromagnetiske felt tillater, gir ikke irreversibel skade eller påvirkning på de oppvarmede vevene.

Ikke-termiske helseeffekter

Ikke-termiske helseeffekter oppstår på grunn av indusert strøm i kroppen som fører til direkte påvirkning på muskler, nerver og synet. Ikke-termiske virkninger kan påvirke sansene, slik at man opplever forbigående sanseforstyrrelser på grunn av endringer i hjerne-, nerve- eller muskelfunksjonene. Dette kan gi synsforstyrrelser, føles som svimmelhet eller prikkinger og stikkinger (parestesier) i huden. Virkningen forsvinner når påvirkningen fra det elektromagnetiske feltet opphører.

Indirekte helseeffekter

Indirekte helseeffekter kan også oppstå på grunn av indusert strøm. Feltene kan påvirke objekter som befinner seg i feltet, for eksempel elektronikken i en pacemaker. Andre indirekte effekter kan være:

  • Elektromagnetiske felt kan påvirke splinter i kroppen, piercing, tatoveringer og kroppskunst.
  • Skader på person eller utstyr som følge av at magnetiske gjenstander kan akselerere i magnetfelt og opptre som prosjektiler.
  • Brann eller eksplosjoner etter antenning av brennbart eller eksplosivt materiale.
  • Elektrisk støt eller forbrenning fra kontaktstrømmer som kan skje når noen berører et ledende objekt i et elektromagnetisk felt og enten mennesket eller objektet er jordet.

Helseeffekter knyttet til ulike type felt

Dagens kunnskapsgrunnlag tilsier ikke at kroppen har noen «hukommelse» når det gjelder korttidseffekter av elektromagnetiske felter. Det er foreløpig noe usikkerhet rundt mulige langtidsvirkninger av eksponering for elektromagnetiske felt.

Sterke elektromagnetiske felt

Sterke elektromagnetiske felt på arbeidsplasser kan forårsake korttidseffekter eller indirekte effekter.

Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt

En ekspertgruppe nedsatt av Folkehelseinstituttet har konkludert med at det ikke grunnlag for at svake feltene rundt mobiltelefoner og annet sendeutstyr øker risikoen for kreft, nedsatt fruktbarhet hos menn, andre skader på reproduksjon, andre skader på nervesystemet eller andre sykdommer og helseskader (FHI Rapport 2012:3).

Mulig kreftfare

Den internasjonale kreftunionen (IARC) har vurdert mulig kreftfare knyttet til ulike elektromagnetiske felt:

  • Statiske elektriske og magnetiske felt og ekstremt lavfrekvente elektriske felt er klassifisert i gruppe 3 – ikke klassifiserbar i forhold til kreftfare hos mennesker (IARC Vol 80, 2002).
  • Ekstremt lavfrekvente magnetiske felt er klassifisert i gruppe 2B – mulig kreftfremkallende for mennesker. Dette er basert på mulig økt forekomst av blodkreft (leukemi) hos barn (IARC Vol 80, 2002).
  • Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt (radiofrekvente felt (RF)) er klassifisert i gruppe 2B – mulig kreftfremkallende for mennesker. Dette er basert på mulig økt forekomst av en type hjernesvulst kalt gliom (IARC Vol 102, 2013).

Tiltaks- og grenseverdier

Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP) har utarbeidet anbefalte grenseverdier for yrkes- og befolkningseksponering. Disse ligger til grunn for anbefalingene fra norske myndigheter. Arbeidstilsynet har utarbeidet tiltaks- og grenseverdier for eksponering i forbindelse med arbeid.

Annet

Ulike organisasjoner som Folkets Strålevern og The Bioinitiativ mener at de offisielle grenseverdiene fra ICNIRP ikke gir tilstrekkelig beskyttelse for ikke-termiske og indirekte effekter av ikke-ioniserende stråling og arbeider for at myndighetene skal senke disse.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (3)

skrev Janne Horn Erath

Påstandene i denne artikkelen om usikkerhet omkring helsevirkninger ser ut til å være fra 2005. I 2007 ble BioIntitivative report lansert av forskere. Rapporten er basert på mange tusen fagfellevurderte forskningsartikler og er skrevet av forskere. Store deler av rapporten er også vitenskapelig publisert: "The Group has produced what the authors hope will be a benchmark for good science and public health policy planning. It documents bioeffects, adverse health effects and public health conclusions about impacts of non-ionizing radiation (electromagnetic fields including extremely-low frequency ELF-EMF and radiofrequency/microwave or RF-EMF fields)." I 2012 ble rapporten oppdatert: "The BioInitiative 2012 Report has been prepared by 29 authors from ten countries*, ten holding medical degrees (MDs), 21 PhDs, and three MsC, MA or MPHs. Among the authors are three former presidents of the Bioelectromagnetics Society, and five full members of BEMS. One distinguished author is the Chair of the Russian National Committee on Non-Ionizing Radiation. Another is a Senior Advisor to the European Environmental Agency. ... * Sweden (6), USA (10), India (2), Italy (2), Greece (2), Canada (2), Denmark (1), Austria (2),Slovac Republic (1), Russia (1)" Forordet informerer videre om hva som har skjedd siden 2007: "Roughly, 1800 new studies have been published in the last five years reporting effects at exposure levels ten to hundreds or thousands of times lower than allowed under safety limits in most countries of the world." I 2014 og 2017 ble igjen deler av rapporten oppdatert. IARC har allerede klassifisert lavfrekvent og høyfrekvent menneskeskapt EMF som "potensielt kreftfremkallende" (2b). Uavhengige forskere mener nå at klassifiseringen er utdatert, og bør vurderes som "sannsynlig kreftfremkallende" (2a) eller "kreftfremkallende" (1). Europarådet ba om strakstiltak for å redusere eksponering allerede i 2011 (resolusjon 1815). Martin Pall presenterte en av virkningsmekanismene i 2013: "Electromagnetic fields act via activation of voltage-gated calcium channels to produce beneficial or adverse effects". Det betyr at elektromagnetiske felt (i det minste) virker gjennom å aktivere spenningsstyrte kalsiumkanaler i cellene, og EMF kan skape både terapeutiske og patologiske virkninger. I 2016 publiserte Pall artikkelen "Microwave frequency electromagnetic fields (EMFs) produce widespread neuropsychiatric effects including depression". I 2018 ble artikkelen "Wi-Fi is an important threat to human Health"publisert av samme professor. Denne artikkelen hos SNL må derfor oppdateres.

skrev Janne Horn Erath

Det må også legges til at et viktige dokumenter er publisert av det europeiske akademi for miljømedisin (EUROPAEM). I 2012 publiserte de et konsensusdokument angående miljøinduserte sykdommer ("Konsensuspapier Multisystemerkrankungen), der ikke-ioniserende stråling listes som en fysisk miljøstressor i figur 1. En veileder for forebygging, diagnostisering og behandling av EMF-relaterte helseproblemer er også publisert av samme institusjon i 2016 "EUROPAEM EMF Guideline 2016 for the prevention, diagnosis and treatment of EMF-related health problems and illnesses". Veilederen tar opp kreft, genotoksiske effekter, nevrologiske effekter, infertilitet, reproduksjon og el-overfølsomhet. Veilederen er basert på en veileder fra en østerriksk legeforening.

skrev Anje Christina Höper

Takk for kommentaren. Artikkelen skal oppdateres i nær framtid og vil forholde seg til aktuell nasjonal og internasjonal litteratur.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg