Tatovering var tidligere vanligst blant sjøfolk. I 1990-årene har det blitt moderne blant unge mennesker, både kvinner og menn. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Tatovering er en huddekorasjon som består av fargestoffer. Å tatovere vil si å dekorere huden ved å deponere fargestoffer i lærhuden ved hjelp av små stikk med en nål som fører fargestoffet ned i huden. Fargeforandringene blir permanente, fordi fargekornene tas opp av celler i lærhuden gjennom fagocytose.
For å få frem ulike farger, bruker man forskjellige fargestoffer som rødt (kvikksølvforbindelser, kadmium, sienna), blått (koboltsalter, azurblått), svart (karbon, jernoksid), grønt (kromforbindelse, kobbersalter), gult (kadmium, oker) og fiolett (mangan).
Traumatisk tatovering er en utilsiktet tatovering som skyldes at fargestoff, for eksempel asfaltstøv, ved et uhell kommer ned i huden og deponeres i lærhudens celler. Dette kan blant annet oppstå etter skrubbsår hvis man ikke renser såret tilstrekkelig.
Arrtatovering er en rituell tatovering der man lager tegn og mønstre i huden, uten å bruke fargestoffer, men ved gjentatte stikk som gir en kraftig og varig arrdannelse, såkalt keloid.
Tatoveringer lar seg ikke fjerne uten at man ødelegger cellene som inneholder fargestoffene, for eksempel med pigmentlaser. Slike lasere avgir lys som fanges opp av de ulike fargestoffene i tatoveringen. Denne behandlingen med pigmentlaser fører til en kraftig oppvarming av huden, slik at cellene som inneholder fargestoff, blir ødelagt. Hvis tatoveringen inneholder flere farger, må man bruke lasere med forskjellig lyskvalitet som svarer til absorbsjonen av de ulike fargestoffene. Når cellene ødelegges, vil fargestoffet frisettes og deretter føres bort med lymfen. Denne metoden vil vanligvis ikke gi arr.
Man kan også bruke andre metoder, for eksempel hudsliping og CO2-laser, som innebærer fjerning eller ødeleggelse av huden ned til det nivået hvor fargen er deponert. Denne behandlingen vil gi arrdannelser. Selv med moderne behandling kan det være vanskelig å fjerne tatoveringer fullstendig.
Det er beskrevet overføring av sykdommer ved bruk av urene tatoveringsnåler, spesielt hepatitt B. Av og til kan det oppstå allergi mot stoffer i tatoveringen, for eksempel mot kromsalter eller kvikksølvforbindelser. Da vil det oppstå et eksem svarende til den aktuelle fargen i tatoveringen. Dette viser seg ved at den aktuelle delen av tatoveringen begynner å klø og blir irritert. I slike tilfeller må man som oftest fjerne tatoveringen.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.