Elektroniske pacemakere fungerer etter det såkalte demand-prinsippet (av engelsk demand, 'behov'). Dette vil si at generatoren sender ut impulser bare når hjertekamrenes frekvens faller under en viss grense. Noen pacemakere stimulerer bare med en fast frekvens enten pasienten er i ro eller i aktivitet (fixed rate-pacemakere). Andre kan ved hjelp av følere (sensorer) registrere fysisk aktivitet hos pasienten og øke stimuleringsfrekvensen i hjertekammeret i takt med denne. Endelig kan man ha pacemakere med elektroder både i høyre forkammer og høyre hjertekammer hvor sinusknuten (hvis den fungerer normalt) eller forkammerelektroden benyttes til å styre hjertefrekvensen, som dermed blir helt normal (såkalt fysiologisk eller «tokammer» pacemakersystem).
Den batteridrevne impulsgeneratoren opereres inn i underhuden fortil utad på brystkassen umiddelbart under venstre eller høyre krageben. Batterienheten og de øvrige elektroniske komponentene er hermetisk innelukket i en kapsel av et materiale (metallegering eller kunststoff) som ikke irriterer vevet.
De nyeste utgavene av disse såkalt interne impulsgeneratorene er ganske små (vekt cirka 25 gram), og de kan bæres uten ubehag. Den ene elektroden, som kalles pace-elektroden, er smeltet inn i et langt, tynt kateter av kunststoff, og på en slik måte at bare de ytterste få millimeterne er blottet. Under operasjonen føres kateteret inn i kragebensvenen og videre under røntgenkontroll gjennom øvre hulvene (vena cava superior) til høyre forkammer og (to pace-elektroder) / eller til bunnen av høyre hjertekammer, hvor det kiles inn mellom muskelfibrene i hjerteveggen. Pace-elektroden forstyrrer ikke hjertevirksomheten.
En annen elektrode (sense-elektroden) er enten montert på overflaten av impulsgeneratoren i kontakt med underhuden (unipolart system) eller på samme kateter som pace-elektroden noen millimeter fra spissen (bipolart system). Den strømmengden som impulsgeneratoren bruker for å stimulere hjertet, er så liten at den ikke merkes av pasienten.
Innsetting av intern pacemaker utføres nå ved de fleste større sykehus i Norge. Disse sørger også for løpende kontroll med apparatets funksjon, og tidspunktet for å skifte. Man setter årlig inn pacemakere på 900–1000 pasienter i Norge.
Pacemakere blir stadig forbedret. I dag brukes litiumbatterier, som kan opprettholde en ensartet spenning i 8–10 år, og de øvrige komponentene har minst like lang levetid. Impulsgeneratorene er konstruert slik at antallet impulser per minutt endres gradvis noen måneder før batteriet er utbrukt.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.