gliom

Symptomer er som for hjernesvulster for øvrig, og varierer meget etter lokalisasjon, utbredelse og veksthastighet av primærsvulsten. Vanlige debutsymptomer er:

• hodepine
• kvalme og oppkast om morgenen
• tendens til dobbeltsyn eller synsfeltutfall
• epileptiske anfall
• begynnende bevegelseshemning på grunn av lammelser eller nedsatt muskelkoordinasjon konsentrasjonsvansker
• endring av personlighet

Diagnosen stilles i dag vanligvis via CT- eller MR-undersøkelse, etterfulgt av vevsprøve (biopsi). Iblant sitter gliomer slik plassert at det er umulig å ta biopsi eller å operere ut svulsten uten å risikere lammelser. Det blir da vanligvis utført såkalt stereotaktisk biopsi, hvor man veiledet av CT eller MRI kan ta en liten nåleprøve av svulsten.

Behandling er operativ fjernelse av svulsten, såfremt dette er mulig uten stor risiko for invalidiserende skader av hjerne- eller ryggmargsfunksjonen. Muligheten for radikal nevrokirurgisk fjernelse av svulsten er således helt avhengig av lokalisasjon og størrelse og infiltrasjon av svulsten i omkringliggende normalt nervevev.

Ved radikal fjernelse av lavgradige gliomer er prognosen god, særlig hos barn og yngre voksne. Lavgradige gliomer kan vokse svært langsomt, slik at en del pasienter kan leve bra i mange år selv om svulsten ikke lar seg fjerne radikalt. Hvis svulsten ikke lar seg fjerne fullstendig ved operasjon, er det vanlig å gi strålebehandling mot svulsten og omkringliggende normalvev. Ved dette forhindres, reduseres eller forsinkes tilbakefallstendensen, dog svært avhengig av svulsttype, utbredelse og pasientens alder.

Ved enkelte gliomer, særlig oligodendrogliomer og ependymomer, kan en oppnå god lindrende og til dels livsforlengende effekt av cellegiftbehandling. Dette gjelder særlig for barn og yngre voksne pasienter.

Prognosen ved gliomer er som nevnt svært avhengig av hvilke celletyper som dominerer i svulsten, lokalisasjon, utbredelse og pasientens alder (stort sett best prognose for yngre pasienter).

• hjernen
• nervesystemet
• ependymom