Artikkelstart
Elektromyografi, forkortes EMG, er en metode for å registrere elektrisk aktivitet i muskulatur. Metoden brukes typisk til å utrede redusert muskelkraft – ofte sammen med nevrografi (ENG).
Faktaboks
- Etymologi
- av gresk elektron, ‘rav’, mys, ‘muskel’, og grafein, ‘skrive’
- Også kjent som
- EMG
Elektriske signaler ledsager muskelsammentrekning - muskelaksjonspotensialer. Elektromyografi er en metode for å registrere denne elektriske aktiviteten med overflate-elektroder på huden over muskelen og sammenlikne med hud som ikke ligger over muskelen, eller med én nåle-elektrode inne i muskelen. Nålen inneholder typisk både en aktiv elektrode i midten og referanser rundt.
Metoden med to elektroder brukes blant annet til å registrere/vurdere muskelaktivitet ved hvile og arbeid (ulike bevegelser) og kan også brukes for å vurdere samlet muskelrespons på stimulering av en motorisk nerve (motorisk nevrografi). Formen og størrelsen på de målte elektriske spenningsforskjellene avhenger av elektrodenes plassering i forhold til muskelen, og av antallet muskelfibrer som trekker seg sammen på et gitt tidspunkt.
Metoden med én nålelektrode i muskelen brukes i utredning ved mistanke om sykdom i nerve(r) og muskel(er). Metoden gir lite direkte informasjon om smerte og sensoriske utfall, men er med på å kartlegge nivå/lokalisasjon av motorisk nerveskade som kan være sammenfallende med årsak/skade i det sensoriske systemet.
Ved tilfeller av nedsatt bevegelsesfunksjon for eksempel i en arm eller fot, ønsker man å finne årsaken. EMG registrert fra muskelen sammen med nevrografi brukes for å undersøke det perifere nervesystemet (fra motorisk forhorncelle i ryggmargen og utover), men er lite egnet for å si noe om årsaker i sentralnervesystemet (for eksempel hjerneslag).
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.