elektromyografi

Mellom to punkter på huden over en muskel kan man under sammentrekning av muskelen registrere elektriske spenningsforskjeller som varierer med graden av aktivitet.
EMG
Av .

Elektromyografi fremstilt skjematisk. Tegningen viser en motorisk enhet (en gruppe muskelceller som innerveres fra en og samme nervecelle i ryggmargens forhorn). Ved vilkårlig kontraksjon (eller en kontraksjon som utløses ved elektrisk stimulering av nervetråden) oppstår en aksjonsstrøm som tegner en kurve på skjermen.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Elektromyografi, forkortes EMG, er en metode for å registrere elektrisk aktivitet i muskulatur. Metoden brukes typisk til å utrede redusert muskelkraft – ofte sammen med nevrografi (ENG).

Faktaboks

etymologi:
av gresk elektron, ‘rav’, mys, ‘muskel’, og grafein, ‘skrive’
også kjent som:
EMG

Elektriske signaler ledsager muskelsammentrekning - muskelaksjonspotensialer. Elektromyografi er en metode for å registrere denne elektriske aktiviteten med overflate-elektroder på huden over muskelen og sammenlikne med hud som ikke ligger over muskelen, eller med én nåle-elektrode inne i muskelen. Nålen inneholder typisk både en aktiv elektrode i midten og referanser rundt.

Metoden med to elektroder brukes blant annet til å registrere/vurdere muskelaktivitet ved hvile og arbeid (ulike bevegelser) og kan også brukes for å vurdere samlet muskelrespons på stimulering av en motorisk nerve (motorisk nevrografi). Formen og størrelsen på de målte elektriske spenningsforskjellene avhenger av elektrodenes plassering i forhold til muskelen, og av antallet muskelfibrer som trekker seg sammen på et gitt tidspunkt.

Metoden med én nålelektrode i muskelen brukes i utredning ved mistanke om sykdom i nerve(r) og muskel(er). Metoden gir lite direkte informasjon om smerte og sensoriske utfall, men er med på å kartlegge nivå/lokalisasjon av motorisk nerveskade som kan være sammenfallende med årsak/skade i det sensoriske systemet.

Ved tilfeller av nedsatt bevegelsesfunksjon for eksempel i en arm eller fot, ønsker man å finne årsaken. EMG registrert fra muskelen sammen med nevrografi brukes for å undersøke det perifere nervesystemet (fra motorisk forhorncelle i ryggmargen og utover), men er lite egnet for å si noe om årsaker i sentralnervesystemet (for eksempel hjerneslag).

Det normale elektromyogram

Nålelektroden registrerer summen av aktivitet i det aktuelle området av muskelen. En nervecelle kan forsyne fra noen få til maksimalt rundt 2000 muskelfibrer (en motorisk enhet). Ved lett aktivering av muskelen er bare et forholdsvis lite antall små motoriske enheter i virksomhet. Ved økende grad av aktivering av muskelen registreres økende fyringsfrekvens og signaler fra stadig flere motoriske enheter. Ved kraftig aktivering ser man ved elektromyografi et interferensmønster, hvor mange motoriske enheter er aktive samtidig og de enkelte enhetene ikke lenger kan skilles visuelt.

Elektromyografi ved nerve- og muskelsykdommer

Umiddelbart etter skade av nerveforbindelsen, nerve eller del av nerve (aksoner) til en muskel eller del av muskel (grupper av muskelfibre – motoriske enheter) blir muskelen eller del av muskelen lammet og elektromyografisk stumt. Noen uker etter nerveskade vil muskelfibrene forandres slik at de periodevis kan aktiveres enkeltvis og «automatisk» - uavhengig av nerveaktivitet. Denne aktiviteten kan påvises som små impulser i elektromyogrammet (fibrillasjoner og positive skarpe bølger). Hvert av disse enkeltsignalene er mye mindre enn de normale signalene fra motoriske enheter som normalt aktiveres av samme nervedel (akson). Slike små signaler kan påvises noen uker etter at nerven til muskelen er skadet, men også sees ved noen muskelsykdommer. Svikt i nerveimpulsene til musklene kan over tid gi re-etablering av nye nerveforbindelser til muskelen og disse kan påvises ved elektromyografi. Noen elektromyografiske avvik kan bestå for ettertiden og blandes med forandringer som tilkommer senere i livet.

En spesiell elektromyografiteknikk (singel-fiber-EMG – med nåle-elektrode) kan også brukes til å vurdere sykdom i nevromuskulære overganger. Teknikken er svært krevende for både undersøker og pasient. Repetitiv nervestimulering med overflate-elektromyografiske-elektroder er oftere brukt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg