REM-søvn, søvn med hurtige øyebevegelser. Den normale søvnen kan inndeles i ulike funksjonelle faser (se søvn). Hver fase er identifisert ved spesielle mønstre av elektrisk aktivitet i hjernen (se elektroencefalografi, EEG) og av andre medfølgende fenomener. En meget karakteristisk søvnfase er kjennetegnet av høyfrekvente bølger i EEG og ledsagende raske øyebevegelser. Denne søvnfasen kalles derfor REM-fasen. Slike REM-faser opptrer vanligvis flere ganger i løpet av en natts søvn. De varer gjerne 20–30 minutter og kan utgjøre så mye som 1/4 av den totale søvntiden.

Hvis man vekker en sovende person umiddelbart etter en REM-periode, vil vedkommende ofte fortelle at han nettopp har drømt. I andre undersøkelser har forsøkspersoner vært overvåket natten gjennom og blitt vekket ved begynnelsen av hver REM-periode (REM-søvndeprivering). Etter noen netter med slik deprivering føler forsøkspersonene seg påfallende uvel. De blir spesielt irritable, i langt større grad enn om man berøves tilsvarende perioder av andre søvnfaser. Nyere undersøkelser ved hjelp av positronemisjonstomografi, PET, viser økt aktivitet i overordnede synssenter i hjernebarken og dessuten i deler av det limbiske systemet under REM-søvn. Et slikt aktivitetsmønster i hjernen er blitt betraktet som forklaring på mange av våre opplevelser i drømmer. Fragmenter av tidligere opplevelser, bisarre tanker og bilder, ofte sterkt ladet følelsesmessig, er ofte fremtredende trekk i drømmenes innhold.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.