REM-søvn, søvn med hurtige øyebevegelser. Den normale søvnen kan inndeles i ulike funksjonelle faser (se søvn). Hver fase er identifisert ved spesielle mønstre av elektrisk aktivitet i hjernen (se elektroencefalografi, EEG) og av andre medfølgende fenomener. En meget karakteristisk søvnfase er kjennetegnet av høyfrekvente bølger i EEG og ledsagende raske øyebevegelser. Denne søvnfasen kalles derfor REM-fasen. Slike REM-faser opptrer vanligvis flere ganger i løpet av en natts søvn. De varer gjerne 20–30 minutter og kan utgjøre så mye som 1/4 av den totale søvntiden.

Hvis man vekker en sovende person umiddelbart etter en REM-periode, vil vedkommende ofte fortelle at han nettopp har drømt. I andre undersøkelser har forsøkspersoner vært overvåket natten gjennom og blitt vekket ved begynnelsen av hver REM-periode (REM-søvndeprivering). Etter noen netter med slik deprivering føler forsøkspersonene seg påfallende uvel. De blir spesielt irritable, i langt større grad enn om man berøves tilsvarende perioder av andre søvnfaser. Nyere undersøkelser ved hjelp av positronemisjonstomografi, PET, viser økt aktivitet i overordnede synssenter i hjernebarken og dessuten i deler av det limbiske systemet under REM-søvn. Et slikt aktivitetsmønster i hjernen er blitt betraktet som forklaring på mange av våre opplevelser i drømmer. Fragmenter av tidligere opplevelser, bisarre tanker og bilder, ofte sterkt ladet følelsesmessig, er ofte fremtredende trekk i drømmenes innhold.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.