føflekkreft

Sollys bidrar til utviklingen av DNA-skader i huden, og etter hvert føflekkreft.

Av .
Ved føflekkreft er føflekken ofte asymmetrisk, har en ujevn kant, varierende farge og diameter over 6 mm.
Av .

Artikkelstart

Føflekkreft, også kalt malignt melanom, er en type hudkreft som vokser ut fra celler som produserer det svarte fargestoffet melanin i hud og i føflekker (melanocytter). Den rammer relativt mange unge mennesker og oppstår hyppigst på armer og ben (særlig på leggene) hos kvinner og på overkroppen hos menn. Det er rundt 2300 nye tilfeller av føflekkreft i Norge hvert år. Forekomsten har økt betydelig i Norge siden 1950-tallet, og Norge har nå en av de høyeste forekomstene i verden. Ved tidlig oppdagelse og kirurgisk fjerning er prognosen svært god med opp mot 90 prosent overlevelse etter fem år.

Faktaboks

Også kjent som

malignt melanom

Det kalles også ondartet føflekksvulst da den i omtrent 30 prosent av tilfellene utvikles fra en kjent pigmentert føflekk. Kreften oppstår først og fremst i huden men kan også oppstå i slimhinner, øynene og lymfeknuter.

Årsak

Den eneste kjente ytre risikofaktoren for malign melanom er eksponering for sollys, og da spesielt solbrenthet. Rundt en tredjedel av melanomene vokser ut fra en eksisterende pigmentert føflekk. Individer med mange, store og uryddige føflekker, og personer som har lett for å bli solbrent, har økt risiko. Man kan av og til se arvelig disposisjon med flere tilfeller av malignt melanom hos nære slektninger, og da med økt risiko for å utvikle flere primærsvulster hos samme pasient. I noen slike familier er det påviste genetiske feil som medfører manglende kontroll over celledelingen i visse celler.

Man antar at ultrafiolett lys kan skade gener som sørger for å kontrollere celleveksten til pigmentceller (melanocytter). Dermed kan disse vokse ut av kontroll og utvikle seg til kreftceller. Forekomsten av malignt melanom i Norge har økt betydelig etter 1950. Man tror at solforbrenning er den viktigste årsaken.

Man deler de maligne melanomene inn i tre hovedtyper:

  • superfisielt malignt melanom, som til å begynne med vokser overfladisk og er tynt og flatt
  • nodulært malignt melanom, som vokser knuteaktig og mer i dybden,
  • lentigo maligna melanom, utviklet fra lentigo maligna, som er mørkt pigmenterte, overflatiske flekker på sterkt soleksponerte partier (oftest i ansiktet) hos eldre mennesker.

Symptomer

Typisk er føflekker som:

  • endrer farge til blåsvart
  • klør
  • flasser
  • gir sår- eller skorpedannelse
  • blør fra overflaten
  • har lokal svulstdannelse
  • har uklar avgrensning til frisk hud rundt
  • mister pigment, blekner

Svulster kan også vokse frem på hudområder som ikke har noen føflekk fra tidligere. Føflekkreft i slimhinne oppstår hyppigst i hode-halsområdet, for eksempel som nesehulen. I øyet kalles en slik svulst for 'uvealt malignt melanom'.

Det hender at man finner spredning (metastase) fra malignt melanom uten at primærsvulsten kan påvises. Svulster som sprer seg vil vanligvis først spre seg til de tilgrensende lymfestasjoner, og til huden eller andre organer. Noen sprer seg direkte til huden og/eller til andre organer. Risikoen for at melanom skal gi opphav til spredning (metastaser) og bli farlig for pasienten, er sterkt avhengig av den vertikale tykkelsen av primærsvulsten på diagnosetidspunktet.

Behandling

Enhver mistenkelig pigmentflekk bør fjernes med fri margin i hud på 2–5 millimeter og sendes til mikroskopisk undersøkelse. Hvis undersøkelsen bekrefter at det er malignt melanom må det utføres mer omfattende kirurgi. Alt svulstvevet og vevet rundt skjæres ut, helt ned til muskelfascie og med en margin som avhenger av hvor dypt primærsvulsten vokste.

Ved fjernspredning til hud fjernes også metastasene kirurgisk. Ved spredning til regionale lymfeknuter fjernes alle tilgrensende lymfeknuter, og supplerende strålebehandling kan bli nødvendig. Maligne melanomer som har vokst seg til et mer avansert stadium kan behandles med immunterapi i tillegg til kirurgisk fjerning. Immunbehandlingen består av såkalte sjekkpunkthemmere. Dersom svulsten er BRAF mutert er proteinkinasehemmere aktuelt som tilleggsbehandling etter radikal kirurgi.

De siste årene er det gjort store fremskritt i behandlingen av metastaserende malignt melanom. For eksempel immunsjekkpunkthemmere (PD-1-hemmere) som nivolumab og pembrolizumab har vist seg effektive og er nå førstevalg ved behandling av malignt melanom med spredning. Det er også mulig å undersøke om svulsten inneholder en såkalt BRAF-mutasjon. I så fall benyttes såkalte BRAF-hemmere (dabrafenib eller vemurafenib) i andrelinjebehandling. Ved svulster som ikke er BRAF-mutert, og dersom pasienten hadde nytte av PD-1-hemmer primært, benyttes ipilimumab i andrelinjebehandling.

Metastaser fra malignt melanom reagerer relativt dårlig på cellegift, men noen få pasienter med avansert spredning kan ha nytte av slik legemiddelbehandling.

Prognose

Totalt sett helbredes rundt 85 prosent av alle menn og over 90 prosent av alle kvinner med malignt melanom i hud. Prognosen er svært avhengig av vertikal tykkelse på primærtumor, lokalisering av primærtumor (best for primærsvulst på ekstremitetene), om det er sårdannelse i svulsten, og om det foreligger spredning. Ved spredning er fem års relativ overlevelse litt over 20 prosent for menn og 40 prosent for kvinner (2014–2018).

Betydning av tumortykkelse for prognose ved malignt melanom

Tumortykkelse (millimeter) <0,76 0,76–1,49 1,5–3,0 >3,0
Ti års overlevelse 98 prosent 91 prosent 75 prosent 55 prosent

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Gustav Try

Hei. Det står at svulsten "i omtrent halvparten av tilfellene utvikles fra en kjent pigmentert føflekk."

Litt lenger nede står det: "Rundt en tredjedel av melanomene vokser ut fra en eksisterende pigmentert føflekk."

Hva er riktig, "halvparten" eller "en tredjedel"? Eller har jeg misforstått noe? Takk.

svarte Synøve Kamøy

Hei, Gustav! Her har det skjedd en glipp - takk for at du gjorde oss oppmerksomme på det. Det riktige er at rundt 30 prosent av føflekkreft oppstår fra en kjent føflekk. Informasjonen er nå korrigert i artikkelen. Takk for at du leser leksikonet og gir tilbakemeldinger! Beste hilsen, Synøve Kamøy, redaktør.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg