føflekkreft

Den eneste kjente ytre risikofaktoren for malignt melanom er eksponering for sollys, og da spesielt solbrenthet. Rundt en tredjedel av melanomene vokser ut fra en eksisterende pigmentert føflekk. Individer med mange, store og uryddige føflekker, og personer som har lett for å bli solbrent, har økt risiko. Man kan av og til se arvelig disposisjon med flere tilfeller av malignt melanom hos nære slektninger, og da med økt risiko for å utvikle flere primærsvulster hos samme pasient. I noen slike familier er det påviste genetiske feil som medfører manglende kontroll over celledelingen i visse celler.

Ultrafiolett lys kan skade gener som kontrollerer celledelingen til pigmentceller (melanocytter). Dermed kan disse vokse ut av kontroll og utvikle seg til kreftceller. Forekomsten av malignt melanom i Norge har økt betydelig etter 1950. Man tror at solforbrenning er den viktigste årsaken.

Maligne melanomer deles i tre hovedtyper:

• superfisielt malignt melanom, som til å begynne med vokser overfladisk og er tynt og flatt. Dette er den vanligste formen.
• nodulært malignt melanom, som vokser knuteaktig og mer i dybden,
• lentigo maligna melanom, utviklet fra lentigo maligna, som er mørkt pigmenterte, overflatiske flekker på sterkt soleksponerte partier (oftest i ansiktet) hos eldre mennesker.

Det viktigste symptomet er synlige forandring i en brunpigmentert flekk.

Godartede pigmentflekker består av celler som er identiske og som vokser etter et program som er genetisk bestemt, hvilket medfører at flekken stort sett fremstår som regelmessig. Veksten stopper etter at en viss størrelse er oppnådd. Godartede føflekker er typisk mørke og flate når de oppstår tidlig i livet, men etter hvert kan de heve seg over hudoverflaten, uten at de øker i diameter. Når dette skjer, vil flekken ofte bli litt lysere.

En ondartet pigmentflekk består av celler der det har oppstått feil i det genetiske materialet og derved er veksten blitt atypisk, hvilket kan innebære at cellene ikke stopper å dele seg og at cellenes egenskaper, som pigmentproduksjonen, kan være endret. Klinisk kan dette vise seg som en flekk som fortsetter å vokse og som viser ulike former for uregelmessighet, både i form og farge.

Oftest vil det være mørke og svarte områder i ondartede flekker, men i noen tilfeller har cellene helt mistet evnen til å produsere pigment og kan da være lyse eller rødlige. Disse kalles «amelanotisk melanom», altså en type pigmentcellekreft uten pigment.

Diagnosen bygger på klinisk undersøkelse og dermatoskopi, som er en enkel undersøkelse som gjøres med en lupe som har innebygget lys. Denne brukes til å studere pigmentmønsteret i en pigmentflekk. Undersøkelsen er rask og smertefri, og gir en god indikasjon på om pigmentflekken viser tegn til uregelmessig vekst og derfor kan være ondartet.

Sikker diagnose stilles ved at flekken fjernes og sendes til histologisk undersøkelse.

Tidlig diagnose er nøkkelen til god prognose. Økt bevissthet hos folk og leger er det viktigste. I de fleste tilfeller kan potensielt farlige flekker oppdages og fjernes før det er for sent. Noen utvalgte personer kan ha nytte av å gå til regelmessig sjekk av føflekkene, gjerne hos en hudlege. Dette gjelder personer som har hatt melanom, personer med flere familiemedlemmer som har hatt melanom og personer som har mange føflekker som er vanskelige å kontrollere selv. Fotodokumentasjon av føflekkene kan være nyttig for å kunne påvise endringer.

Enhver mistenkelig pigmentflekk bør fjernes med fri margin i hud på 2–5 millimeter og sendes til mikroskopisk undersøkelse. Hvis undersøkelsen bekrefter at det er malignt melanom må det utføres mer omfattende kirurgi. Alt svulstvevet og vevet rundt skjæres ut, helt ned til muskelfascie og med en margin som avhenger av hvor dypt primærsvulsten vokste.

Ved fjernspredning til hud fjernes også metastasene kirurgisk. Ved spredning til regionale lymfeknuter fjernes alle tilgrensende lymfeknuter, og supplerende strålebehandling kan bli nødvendig.

Totalt sett helbredes rundt 95 prosent av alle kvinner og rundt 90 prosent av alle menn med malignt melanom i hud. Prognosen er svært avhengig av vertikal tykkelse på primærtumor, lokalisering av primærtumor (best for primærsvulst på ekstremitetene), om det er sårdannelse i svulsten, og om det foreligger spredning. Ved fjernspredning har det skjedd betydelig bedring i overlevelse siste tiår etter at immunterapi ble del av behandlingen. I dag er fem års relativ overlevelse litt over 50 prosent for kvinner litt over 40 prosent for menn (2015–2019).

• huden
• hudkreft
• kreft

• Helsebiblioteket.no: føflekkreft – malignt melanom
• Tidsskriftet for Den norske legeforening: Språkspalten – melanom