Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

pubertet

Kjønnshormoner. I binyrebarken dannes små mengder kvinnelig kjønnshormon (østron) hos menn og små mengder mannlig kjønnshormon (androstenedion) hos kvinner.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Hypofysen. Skjematisk fremstilling av transportaktiviteten mellom hypothalamus og hypofysen. Hypothalamus produserer forskjellige hormoner som hemmer eller stimulerer utskillelsen av de enkelte hypofysehormonene. Den danner også to hormoner (antidiuretisk hormon og oksytocin) som lagres i og utskilles fra hypofysens baklapp (nevrohypofysen). Hypofysens forlapp (adenohypofysen) står i forbindelse med hypothalamus over et spesielt karsystem. Det er her påvist følgende proteohormoner: follikkelstimulerende hormon (FSH), luteiniserende hormon (LH), thyroideastimulerende/thyreotropt hormon (TSH), adrenokortikotropt hormon (ACTH), veksthormon (GH), foruten prolaktin (PRL). I hypofysens midtlapp dannes melanocyttstimulerende hormon (MSH).

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Pubertet er overgangstiden mellom barndom og kjønnsmoden alder. I løpet av denne perioden modner kjønnskjertlene, det vil si eggstokkene hos jenter og testiklene hos gutter, og begynner å produsere kjønnshormoner og etter hvert kjønnsceller. Samtidig utvikles øvrige kroppslige trekk som er karakteristiske for kvinner og menn, såkalte sekundære kjønnskarakterer.

Faktaboks

Uttale
pubertˈet
Etymologi

fra latin pubes, 'skjegg, hårvekst som tegn på kjønnsmodenhet'

Også kjent som

kjønnsmodning

Alder

Hos 95 prosent av alle barn kommer de første tegnene på begynnende kjønnsmodning mellom 9 og 14-årsalderen, hos jenter i gjennomsnitt når de er omkring 10,5 år gamle og hos gutter ett til to år senere. Tidspunktet kan altså variere betydelig.

Varigheten av puberteten varierer også mye (fra cirka 1,5 til 6 år), og derfor er det store forskjeller blant jevnaldrende i denne aldersgruppen. Denne ulikheten i utvikling og de følgene den har for den enkeltes posisjon blant venner og i forholdet til den man eventuelt forelsker seg i, er blant årsakene til de psykiske problemene som mange unge har i denne perioden.

Pubertet som kommer tidligere enn vanlig kalles pubertas praecox, mens pubertas tarda er pubertet som starter senere enn vanlig.

Kjønnshormoner

Pubertetsutviklingen settes i gang fra hypothalamus i mellomhjernen. Hos det kjønnsmodne mennesket inngår hypothalamus, hypofysen og kjønnskjertlene i et selvregulerende system som styrer konsentrasjonen av kjønnshormoner i blodet. Hypothalamus produserer et hormon som får hypofysen til å skille ut sine overordnede kjønnshormoner (gonadotropiner). Disse hormonene stimulerer testikler og eggstokker til å skille ut de egentlige kjønnshormonene, henholdsvis testosteron og østrogen. Kjønnshormonene i blodet virker deretter hemmende på hypothalamus og hypofysen, helt til konsentrasjonen i blodet blir for lav slik at de overordnede kjønnshormonene igjen setter i gang økt stimulering av kjønnskjertlene. Denne mekanismen kalles feedback – fysiologi.

Det har vist seg at denne mekanismen også fungerer hos barnet før puberteten. Hypothalamus, hypofysen og kjønnskjertlene er fullt funksjonsdyktige, men hypothalamus er da så følsom for kjønnshormonenes hemmende virkning at det bare skilles ut små mengder hormon fra kjønnskjertlene. Fram mot puberteten blir hypothalamus gradvis mindre følsom, og derfor økes utskillelsen av kjønnshormon langsomt inntil hormonkonsentrasjonen i blodet blir så høy at kjønnsmodningen begynner. Det er ikke klarlagt hvorfor hypothalamus' følsomhet for kjønnshormonene avtar. Man har funnet en tidsmessig sammenheng mellom den kroppslige utvikling for øvrig, blant annet barnets skjelettalder, og pubertetens inntreden, men noen årsakssammenheng er ikke påvist.

Utviklingen

De kroppslige forandringene inntrer i en noenlunde fast rekkefølge.

Jenter

Fremvekst av behåring av de ytre kjønnsdelene kan være det første pubertetstegnet hos jenter, men oftere kommer vekst av brystene først, av og til det ene brystet noe før det andre. Brystene hos jenter i Norge kan begynne å utvikle seg allerede fra 8-årsalder, gjennomsnittsalder er på 10,4 år, men kan også vente helt til 13 år. Samtidig vokser også livmoren, skjeden, kjønnsleppene og klitoris.

Den første menstruasjonen (menarken) kommer sent i rekkefølgen. Gjennomsnittsalderen ved menarken er (2016) 12 år og 7 måneder. Gjennomsnittsalderen har vært fallende i de siste 100 årene. I begynnelsen kan menstruasjonene være meget uregelmessige, og vanligvis uten eggløsning det første året eller enda lenger. Dette varierer individuelt, og graviditet er alltid mulig når en jente har begynt å menstruere.

Høydeveksten akselererer hos begge kjønn under puberteten. Hos jenter, men aldri hos gutter, kan denne såkalte vekstspurten være det første tegnet på begynnende kjønnsmodning. Tilveksten når et maksimum før menarken, omkring tolvårsalderen, da tilveksten kan gå opp til elleve centimeter på et år. I året etter menarken øker jenter høyden med gjennomsnittlig seks til syv centimeter.

Samtidig forandres kroppens linjer: hoftene blir bredere, og den typisk kvinnelige fettavleiringen i underhuden fremkommer.

Gutter

Også hos gutter kan vekst av kjønnshår være det første ytre tegnet, men som regel innledes kjønnsmodningen med vekst av pungen (scrotum) og testiklene. Penis og de indre kjønnsorganene begynner å vokse cirka ett år senere, og etter ytterligere ett år kommer den første sæduttømmingen (ejakulasjon).

Skjeggveksten begynner et par år etter fremkomsten av kjønnshår. Guttene får også etter hvert en mer eller mindre kraftig kroppsbehåring.

Vekstspurten inntreffer et par år senere enn hos jenter og når også sitt maksimum et par år senere, det vil si gjennomsnittlig omkring 14-årsalderen, og da kan den være tolv centimeter eller mer på ett år. Kroppslengden økes forholdsvis mer enn benlengden, skulderbredden mer enn hoftebredden.

Samtidig utvikles muskulaturen. Før puberteten er det ikke større forskjell på muskelkraften i for eksempel armene hos jenter og gutter i samme alders- og vektgruppe, men etter puberteten kan guttenes armmuskler vise nesten dobbelt så stor kraftytelse som jentenes. Det skyldes ikke bare guttenes større muskler, men også fysiologiske forandringer som øker muskelfibrenes evne til å trekke seg sammen på grunn av det mannlige kjønnshormonet, testosteron. Hjerte og lunger blir forholdsvis større hos gutter enn hos jenter, og blodet får en høyere hemoglobinkonsentrasjon, slik at det kan transportere mer oksygen til vevene, og utholdenheten blir større.

Stemmen blir dypere etter en overgangsperiode, hvor stemmen er vanskelig å kontrollere på grunn av den raske veksten av strupehode og stemmebånd, stemmeskiftet. For øvrig forandrer stemmen klang hos begge kjønn, fordi resonansrommene over strupehodet, det vil si munn- og nesehule, forandrer form og størrelse.

Hos de fleste gutter forekommer det en viss brystutvikling (gynekomasti) sent i puberteten. Gynekomastien kan være én- eller dobbeltsidig, men den forsvinner av seg selv i løpet av ett år eller to og er en normaltilstand.

Begge kjønn

Hos begge kjønn utvikles hårveksten i armhulene. Hudens talgkjertler vokser og øker sin produksjon hos begge kjønn, men mest hos guttene, som blir mer plaget av tilbøyelighet til kviser (akne).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg