Pubertet, kjønnsmodning, overgangstiden mellom barndom og kjønnsmoden alder. I løpet av denne perioden blir kjønnskjertlene (eggstokkene hos jentene, testiklene hos guttene) fullt funksjonsdyktige og begynner å produsere kjønnshormoner og etter hvert kjønnsceller. Samtidig utvikles de øvrige kroppslige trekk som er karakteristiske for henholdsvis kvinne og mann (sekundære kjønnskarakterer).

Hos 95 % av alle barn kommer de første tegnene på begynnende kjønnsmodning mellom 9- og 14-årsalderen, hos jenter i gjennomsnitt ved 11-årsalderen og hos gutter 1–2 år senere. Tidspunktet kan altså variere betydelig. Siden også periodens varighet er meget vekslende (fra ca. 11/2 til 6 år), er det blant jevnaldrende i denne aldersgruppen store forskjeller. Noen er fullmodne, mens andre ennå står på et barnslig stadium. Denne ulikheten i utvikling og de følgene den har for den enkeltes posisjon blant kameratene og i forholdet til det annet kjønn, er blant årsakene til de psykiske problemene som mange unge har i denne perioden.

Pubertetsutviklingen settes i gang fra hypothalamus i mellomhjernen. Hos det kjønnsmodne mennesket inngår hypothalamus, hypofysen og kjønnskjertlene i et selvregulerende system som fastholder en bestemt konsentrasjon av kjønnshormoner i blodet. Hypothalamus produserer et hormon som får hypofysen til å skille ut sine overordnede kjønnshormoner (gonadotropiner), og disse hormonene igjen stimulerer testikler og eggstokker til å skille ut de egentlige kjønnshormonene, henholdsvis testosteron og østrogen. Kjønnshormonene i blodet virker deretter hemmende på hypothalamus og hypofysen, inntil deres konsentrasjon i blodet blir for lav, hvoretter prosessen gjentar seg.

Det har vist seg at denne mekanismen også fungerer hos barnet før puberteten. Hypothalamus, hypofysen og kjønnskjertlene er fullt funksjonsdyktige, men hypothalamus er da så følsom for kjønnshormonenes hemmende virkning at det bare skilles ut forsvinnende små mengder hormon fra kjønnskjertlene. Frem mot puberteten blir hypothalamus gradvis mindre følsom, og derfor økes utskillelsen av kjønnshormon langsomt inntil hormonkonsentrasjonen i blodet blir så høy at kjønnsmodningen begynner. Det er ikke klarlagt hvorfor hypothalamus' følsomhet for kjønnshormonene avtar. Man har funnet en tidsmessig sammenheng mellom den kroppslige utvikling for øvrig (bl.a. barnets skjelettalder) og pubertetens inntreden, men noen årsakssammenheng er ikke påvist.

De kroppslige forandringene inntrer i en noenlunde fast rekkefølge.

Fremvekst av pubes (behåring av de ytre kjønnsdelene) kan være det første pubertetstegnet hos jenter, men oftere kommer vekst av brystene først, av og til det ene brystet noe før det andre. Samtidig vokser også livmor, skjede, kjønnslepper og klitoris.

Den første menstruasjonen (menarken) kommer sent i rekkefølgen. Gjennomsnittsalderen ved menarken er (2007) 13 år og 3 måneder. Gjennomsnittsalderen har vært fallende i de siste 100 årene, men denne utviklingen synes nå å ha stoppet opp. I begynnelsen kan menstruasjonene være meget uregelmessige, og vanligvis uten eggløsning det første året eller enda lenger. Dette varierer individuelt, og graviditet er alltid mulig når en jente er begynt å menstruere.

Høydeveksten akselererer hos begge kjønn under puberteten. Hos jenter, men aldri hos gutter, kan denne såkalte vekstspurten være det første tegnet på begynnende kjønnsmodning. Den årlige tilveksten når et maksimum før menarken, omkring 12-årsalderen, da tilveksten kan gå opp til 11 cm. I året etter menarken øker jenter høyden med gjennomsnittlig 6–7 cm.

Samtidig forandres kroppens linjer, hoftene blir bredere, og den typisk kvinnelige fettavleiringen i underhuden fremkommer.

Også hos gutter kan fremkomsten av pubes være det første ytre tegnet, men som regel innledes kjønnsmodningen med vekst av scrotum og testiklene. Penis og de indre kjønnsorganene begynner å vokse ca. et år senere, og etter ytterligere et år kommer den første sæduttømmingen (ejakulasjon).

Skjeggveksten begynner et par år etter fremkomsten av pubes. Guttene får også etter hvert en mer eller mindre kraftig kroppsbehåring.

Vekstspurten inntreffer et par år senere enn hos jenter og når også sitt maksimum et par år senere, dvs. gjennomsnittlig omkring 14-årsalderen, og da kan den være 12 cm eller mer på ett år.

Kroppslengden økes forholdsvis mer enn benlengden, skulderbredden mer enn hoftebredden.

Samtidig utvikles muskulaturen. Før puberteten er det ikke større forskjell på muskelkraften i f.eks. armene hos jenter og gutter i samme alders- og vektgruppe, men etter puberteten kan guttenes armmuskler gjennomsnittlig prestere nesten dobbelt så stor kraftytelse som jentenes. Det skyldes ikke bare guttenes større muskler, men også fysiologiske forandringer som øker muskelfibrenes kontraksjonsevne betinget av det mannlige kjønnshormon. Hjerte og lunger blir forholdsvis større hos gutter enn hos jenter, og blodet får en høyere hemoglobinprosent, slik at det kan transportere mer oksygen til vevene, og utholdenheten blir større.

Stemmen blir dypere etter en overgangsperiode, hvor stemmen er vanskelig å kontrollere på grunn av den raske veksten av strupehode og stemmebånd (se stemmeskifte). For øvrig forandrer stemmen klang hos begge kjønn, fordi resonansrommene over strupehodet (munn- og nesehule) forandrer form og størrelse.

Hos de fleste gutter forekommer det en viss brystutvikling (gynekomasti) sent i puberteten. Gynekomastien kan være én- eller dobbeltsidig, men den forsvinner av seg selv i løpet av ett år eller to.

Hos begge kjønn utvikles axillehårene (hårveksten i armhulene).

Hudens talgkjertler vokser og øker sin produksjon hos begge kjønn, men mest hos guttene, som blir mer plaget av tilbøyelighet til akne, som henger sammen med denne utviklingen.

Se også pubertas praecox, pubertas tarda.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.