Kjønnshormoner.

Kjønnshormoner. I binyrebarken dannes små mengder kvinnelig kjønnshormon (østron) hos menn og små mengder mannlig kjønnshormon (androstenedion) hos kvinner.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Hypofysen.

Hypofysen. Skjematisk fremstilling av transportaktiviteten mellom hypothalamus og hypofysen. Hypothalamus produserer forskjellige hormoner som hemmer eller stimulerer utskillelsen av de enkelte hypofysehormonene. Den danner også to hormoner (antidiuretisk hormon og oksytocin) som lagres i og utskilles fra hypofysens baklapp (nevrohypofysen). Hypofysens forlapp (adenohypofysen) står i forbindelse med hypothalamus over et spesielt karsystem. Det er her påvist følgende proteohormoner: follikkelstimulerende hormon (FSH), luteiniserende hormon (LH), thyroideastimulerende/thyreotropt hormon (TSH), adrenokortikotropt hormon (ACTH), veksthormon (GH), foruten prolaktin (PRL). I hypofysens midtlapp dannes melanocyttstimulerende hormon (MSH).

Av /KF-arkiv ※.
Pubertet
Puberteten har også opptatt kunstnere. Edvard Munchs maleri «Pubertet» fra 1894–1895 knyttes til naturalismen, samtidig som den truende skyggen til høyre kan tolkes som et uttrykk for hennes følelser.
Pubertet
Av /Nasjonalmuseet.

Pubertet er overgangstiden mellom barndom og kjønnsmoden alder. I løpet av denne perioden modner kjønnskjertlene, det vil si eggstokkene hos jenter og testiklene hos gutter, og begynner å produsere kjønnshormoner og etter hvert kjønnsceller. Samtidig utvikles øvrige kroppslige trekk som er karakteristiske for kvinner og menn, såkalte sekundære kjønnskarakterer.

Faktaboks

Uttale
pubertˈet
Etymologi

fra latin pubes, 'skjegg, hårvekst som tegn på kjønnsmodenhet'

Også kjent som

kjønnsmodning

Alder

Hos 95 prosent av alle barn kommer de første tegnene på begynnende kjønnsmodning mellom 9 og 14-årsalderen, hos jenter i gjennomsnitt når de er omkring 10,5 år gamle og hos gutter ett til to år senere. Tidspunktet kan altså variere betydelig.

Varigheten av puberteten varierer også mye (fra cirka 1,5 til 6 år), og derfor er det store forskjeller blant jevnaldrende i denne aldersgruppen. Denne ulikheten i utvikling og de følgene den har for den enkeltes posisjon blant venner og i forholdet til den man eventuelt forelsker seg i, er blant årsakene til de psykiske problemene som mange unge har i denne perioden.

Pubertet som kommer tidligere enn vanlig kalles pubertas praecox, mens pubertas tarda er pubertet som starter senere enn vanlig.

Kjønnshormoner

Pubertetsutviklingen settes i gang fra hypothalamus i mellomhjernen. Hos det kjønnsmodne mennesket inngår hypothalamus, hypofysen og kjønnskjertlene i et system som styrer konsentrasjonen av kjønnshormoner i blodet.

Hvilken trigger det er som setter i gang pubertetsutviklingen er ukjent, men «portvokteren» for igangsettingen er høyst sannsynlig nerveceller i hypothalamus som produserer peptidet kisspeptin. Kisspeptin frigjøres i pulser, som igjen stimulerer til pulsatil sekresjon av GnRH.

Den pulsatile sekresjonen av GnRH får hypofysen til å skille ut overordnede kjønnshormoner (gonadotropiner). Disse hormonene stimulerer testikler og eggstokker til å skille ut de egentlige kjønnshormonene, henholdsvis testosteron og østrogen. Den økte mengden testosteron og østrogen i blodet fører til de kroppslige forandringene i puberteten.

Den første menstruasjonen, menarke, er en begivenhet som lett lar seg tidfeste. Tidspunktet for menarke har derfor vært brukt til å følge utviklingen av alder for pubertet. I Norge har vi gode data fra 1840. Da var gjennomsnittlig menarkealder (hos jenter fra arbeiderklassen) 15,6 år. En undersøkelse fra Bergen i 2020 viste gjennomsnittlig menarkealder 12,7 år. Tilsvarende trend er funnet i alle vestlige land som det er data fra.

Det har lenge vært antatt at det er en sammenheng mellom ernæringstilstand og start av pubertet. Det er grunn til å tro at fallet i menarkealder skyldes bedre ernæring. Både mors ernæring tidlig i svangerskapet (mens kisspeptin-nevronene grunnlegges), og ernæring i barneårene spiller en rolle for utviklingen av dem. Det er etter hvert blitt mange holdepunkter for at kisspeptin-systemet deltar i reguleringen av energibalansen i kroppen. Kisspeptin-nevronene påvirkes igjen av andre, ennå ikke fullt utforskede systemer, som mottar impulser fra andre steder i kroppen (leptin, insulin, ghrelin).

Andre årsaker har også vært diskutert, blant dem økt lyseksponering (melatonin hemmer kisspeptin), og, i senere år, hormonforstyrrende kjemikalier.

Utviklingen

Ungdom med hår under armene
I puberteten får begge kjønn hår under armene.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

De kroppslige forandringene inntrer i en noenlunde fast rekkefølge.

Jenter

Fremvekst av behåring av de ytre kjønnsdelene kan være det første pubertetstegnet hos jenter, men oftere kommer vekst av brystene først, av og til det ene brystet noe før det andre. Brystene hos jenter i Norge kan begynne å utvikle seg allerede fra åtteårsalder, gjennomsnittsalder er på 10,4 år, men kan også vente helt til 13 år. Samtidig vokser også livmoren, skjeden, kjønnsleppene og klitoris.

Den første menstruasjonen (menarken) kommer sent i rekkefølgen. I begynnelsen kan menstruasjonene være meget uregelmessige, og vanligvis uten eggløsning det første året eller enda lenger. Dette varierer individuelt, og graviditet er alltid mulig når en jente har begynt å menstruere, fordi det ikke er mulig å vite på forhånd når den første eggløsningen skjer.

Høydeveksten akselererer hos begge kjønn under puberteten. Hos jenter, men aldri hos gutter, kan denne såkalte vekstspurten være det første tegnet på begynnende kjønnsmodning. Tilveksten når et maksimum før menarken, omkring tolvårsalderen, da tilveksten kan gå opp til elleve centimeter på ett år. I året etter menarken øker jenter høyden med gjennomsnittlig seks til syv centimeter.

Samtidig forandres kroppens linjer: hoftene blir bredere, og den typisk kvinnelige fettavleiringen i underhuden fremkommer.

Gutter

Acne vulgaris
De fleste opplever å få kviser i puberteten. Man kan få kviser både i ansiktet og på kroppen. Ansikt med akne vulgaris.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 3.0
Strekkmerker i pubertet
Horisontale strekkmerker nederst på ryggen er svært vanlig i puberteten, spesielt hos gutter under vekstspurten.
Strekkmerker i pubertet
Av /NTB.

Også hos gutter kan vekst av kjønnshår være det første ytre tegnet, men som regel innledes kjønnsmodningen med vekst av pungen og testiklene. Penis og de indre kjønnsorganene begynner å vokse cirka ett år senere, og etter ytterligere ett år kommer den første sæduttømmingen (ejakulasjon).

Skjeggveksten begynner et par år etter fremveksten av kjønnshår. Guttene får også etter hvert en mer eller mindre kraftig kroppsbehåring.

Vekstspurten inntreffer et par år senere enn hos jenter og når også sitt maksimum et par år senere, det vil si gjennomsnittlig omkring 14-årsalderen. Den kan da være på tolv centimeter eller mer på ett år. Kroppslengden økes forholdsvis mer enn beinlengden, skulderbredden mer enn hoftebredden.

Samtidig utvikles muskulaturen. Før puberteten er det ikke større forskjell på muskelkraften i for eksempel armene hos jenter og gutter i samme alders- og vektgruppe, men etter puberteten kan guttenes armmuskler vise nesten dobbelt så stor kraftytelse som jentenes. Dette skyldes ikke bare guttenes større muskler, men også fysiologiske forandringer som øker muskelfibrenes evne til å trekke seg sammen på grunn av det mannlige kjønnshormonet, testosteron. Hjerte og lunger blir forholdsvis større hos gutter enn hos jenter, og blodet får en høyere hemoglobinkonsentrasjon, slik at det kan transportere mer oksygen til vevene, og utholdenheten blir større.

Stemmen blir dypere etter en overgangsperiode, hvor stemmen er vanskelig å kontrollere på grunn av den raske veksten av strupehode og stemmebånd; stemmeskiftet. For øvrig forandrer stemmen klang hos begge kjønn, fordi resonansrommene over strupehodet, det vil si munn- og nesehule, forandrer form og størrelse.

Hos de fleste gutter forekommer det en viss brystutvikling (gynekomasti) sent i puberteten. Gynekomastien kan være én- eller dobbeltsidig, men den forsvinner av seg selv i løpet av ett eller to år og er en normaltilstand.

Begge kjønn

Hos begge kjønn utvikles hårveksten i armhulene. Hudens talgkjertler vokser og øker sin produksjon hos begge kjønn, men mest hos guttene, som blir mer plaget av tilbøyelighet til kviser (akne).

Endringer i puberteten – skjematisk med «ansvarlig» hormon:

Jenter Gutter

Endring

Ansvarlig hormon

Endring

Ansvarlig hormon

Vekst av bryster (fettvev og melkeganger Østrogen Vekst av testikler Testosteron
Lengdevekst Veksthormon Lengdevekst Veksthormon
Kjønns- og kroppsbehåring Testosteron Kjønns- og kroppsbehåring, skjeggvekst Testosteron
Vekst av indre og ytre kjønnsorganer Østrogen Vekst av penis Testosteron
Vekst av strupehode og stemmebånd (stemmeskifte) Testosteron
Økt muskulatur Testosteron

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg