forhornceller

Ryggmargen. Skjematisk fremstilling av tverrsnitt av ryggmargen som viser de medullare banene (strengene). De røde områdene viser nedstigende baner, de oppstigende er blå, og områder med fibrer i begge retninger er grønne.

Ryggmargen. av Enciclopedia Catalana/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Forhornceller er store nerveceller i den fremre delen av ryggmargen, forhornet. De sender sin lange utløper, axonet eller nevritten, gjennom de fremre nerverøtter og videre gjennom ryggmargsnervene til skjelettmusklene.

Ved poliomyelitt er det forhorncellenes cellelegemer som er ødelagt av virus, og dette fører til lammelser av muskulaturen.

Les mer i Store norske leksikon

ryggmargen

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Nervesystemets anatomi

Per Holck

Professor emeritus, dr.med., Universitetet i Oslo

forhornceller er i kategorien Nervesystemets anatomi

nervesystemet
Brødsmulesti
Nervesystemet, alle nervecellene og deres utløpere, har til oppgave å styre organismens totale atferd gjennom sin kontroll over muskler og kjertler (effektororganene). Nervesystemet løser denne kompliserte oppgaven ved hjelp av sin spesielle evne til å formidle og behandle signaler. Nervesystemet deles anatomisk inn i sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet, og funksjonelt deles det inn i det somatiske og det autonome nervesystemet.

Les hele artikkelen
En annen god artikkel i kategorien Nervesystemets anatomi er…

hjernen
Brødsmulesti
Hjernen og ryggmargen (medulla spinalis) utgjør til sammen sentralnervesystemet. Hos mennesket er hjernen langt den største delen. Både bygningsmessig og funksjonelt er hjernen og ryggmargen tett sammenknyttet og kan lettest beskrives under ett. Menneskehjernen inneholder anslagsvis 86 milliarder nerveceller og veier omkring 1,5 kilo. Fargen er gråhvit, og konsistensen er omtrent som gelé.

Les hele artikkelen
En av de beste Anatomi-artiklene er…

epitel
Brødsmulesti
Epitel, epitelvev, er cellelag som kler en utvendig eller innvendig kroppsoverflate, eller danner kjertler. Cellene kan ligge i ett eller flere lag. Som dekkepitel danner cellene en beskyttelse mot omgivelsene, som for eksempel bakterier, uttørring og solstråler. De kan dessuten bidra til å utsondre stoffer fra underliggende vev, absorbere stoffer fra overflaten, eller danne glatte flater med liten friksjon.

Les hele artikkelen