Store medisinske leksikon
Forhorn er i anatomien vanligvis betegnelsen på den forreste, parvise utbukningen av ryggmargens grå substans som fremkommer når ryggmargen overskjæres på tvers. I virkeligheten danner forhornene en søyle (columna anterior) på hver side av en langsgående spalte (fissura mediana anterior) i ryggmargens hvite substans, og er medialt forbundet med en 'bro' (substantia intermedia centralis). Her ligger store celler i grupper (betegnet som multipolare motoriske forhornceller), ofte i varierende antall i de forskjellige delene av ryggmargen, som hver forsyner et bestemt muskelområde. Fra cellene i forhornet går fraførende (efferente) nervefibrer sammen og danner ryggmargens fremre nerverøtter. De går til endeorganet som her er den tverrstripete skjelettmuskulaturen.
Faktaboks
- også kjent som:
-
ventralhorn
Dersom cellene i ryggmargens forhorn blir skadet, vil det resultere i en såkalt perifer lammelse av muskulaturen. Poliomyelitt er et eksempel på slik nerveskade.
Forhorn (cornu anterius) er også betegnelsen på den fremre delen av sideventriklene i hjernen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.