akson

Nerveceller består av en cellekropp (soma) og flere utløpere. De kortere utløperne kalles dendritter. Nerveceller har som regel én utløper som er mye lengre enn de andre som kalles aksonet. Nerveimpulser fra andre nerveceller kommer inn til nervecellen gjennom dendrittene og føres videre til neste nervecelle gjennom aksonet.

Akson er en celleutløper som leder impulser fra en nervecelle (nevron). Hver nervecelle har bare ett akson. Det kan ha forskjellig lengde. I noen celler er det svært kort, bare brøkdelen av en millimeter, mens andre – særlig i motoriske nevroner – kan være svært lange. Eksempelvis kan nerveceller som styrer bevegelsen i stortåens korte muskler være over en meter lange. På den måten kan volumet av et akson noen ganger være det mangedobbelte av selve nervecellelegemet (perikaryon). Bunter av slike lange aksoner kaller vi ofte bare nervefibre (eller nervetråder). I noen nerveceller kan aksonet dele seg opp i kollateraler som utgår fra «aksonstammen» i nesten rett vinkel. Aksonets endedel vil dertil spaltes opp i mange mindre endestykker eller terminale grener (telodendria) – ofte opptil 10 000 per celle. Terminalene er fortykket, kalt boutoner, og representerer cellens kontaktpunkt med neste celle (synapse).

Faktaboks

uttale:

aks'on

etymologi:

av gresk: axon, 'akse'

også kjent som:
axon

Aksonet inneholder de samme organellene som cellelegemet, bortsett fra Golgi-apparatet og Nissl-substans som begge har med cellens proteinsyntese å gjøre. Likevel har aksonet mekanismer som muliggjør transporten av enzymer til syntesen av nervens signalstoffer (nevrotransmitterne). Aksonet overfører impulser til andre celler (for eksempel andre nerveceller eller muskelceller) ved hjelp av en type kjemisk-elektrisk strøm. Den kjemiske overføringen skjer via et kjemisk signalstoff, en nevrotransmitter. Den elektriske overføringen skjer ved at ioner overføres mellom cellene. Overføringshastigheten kan være forskjellig, avhengig av hvordan aksonet er bygget opp. Tynne aksoner leder impulsen (aksjonspotensialet) langsommere enn tykke. Noen aksoner har et fettlag rundt seg, en såkalt myelinskjede, dannet av spesielle celler (se Schwann-celler, oligodendrocytter), som ligger rekkevis rundt aksonet med et lite mellomrom mellom myelindelene (Ranvierske innsnøringer). Umyeliniserte aksoner leder impulsen mye langsommere (et par meter per sekund) enn de myeliniserte (over 100 meter per sekund).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg