Hofteleddsartrose. iStock. Begrenset gjenbruk

revmatiske sykdommer

Artikkelstart

Revmatiske sykdommer omfatter over 150 muskelskjelettsykdommer og tilstander. Disse medfører smerter i ledd, rygg og muskler, redusert fysisk funksjon i bevegelsesapparatet (muskler, ledd og sener) over tid.

Faktaboks

Uttale: revmˈatiske sykdommer
Etymologi: av revma-
Også kjent som: gikt

Revmatiske sykdommer rammer den enkelte, men sykdommene påfører også helsevesenet og samfunnet store kostnader gjennom sykefravær og arbeidsuførhet. Blant revmatiske sykdommer som på denne måten påvirker samfunnet i størst grad er leddgikt (revmatoid artritt), artrose og ryggsykdommer.

Revmatiske sykdommer skilles fra aldersbetingede symptomer. Aldring er en normal prosess som medfører mange fysiske endringer i ledd, sener, rygg og muskler. En blir stivere og kroppsholdningen påvirkes. En beveger seg mindre smidig.

Typer

Revmatiske sykdommer omfatter mange ulike tilstander som kan deles inn i fire hovedgrupper:

betennelsesaktige sykdommer, som for eksempel leddgikt (revmatoid artritt), ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom), betennelsesaktige bindevevssykdommer og vaskulitter
degenerative leddsykdommer eller artrose
bløtdelsrevmatiske sykdommer, som for eksempel senebetennelse, seneskjedebetennelse og slimposebetennelse
en gruppe med ulike andre kroniske sykdommer i bevegelsesapparatet der andre bakenforliggende sykdommer foreligger, inkludert lavt stoffskifte (hypothyreose) og osteoporose

Symptomer

Symptomene er svært varierende. Raskt økende stivhet i ledd eller muskler, leddhevelser eller ny sykdomsfølelse med utmattelse eller nattesvette kan være tegn på betennelsesaktig revmatisk sykdom. Blodprøver kan da vise tegn på revmatisk betennelse og iblant spesielle utslag av betydning for nærmere diagnose.

Ledd- eller ryggsmerter som utvikles gradvis og øker med belastning er mer typisk for degenerative sykdommer/artrose. I hofter eller knær kan en merke skurring og fingerledd blir benet fortykket og ofte skjeve.

Bløtdelsrevmatiske sykdommer er ofte betinget i overbelastning. Avlastning og forsiktige øvelser kan være gunstig, mens justert arbeidsstilling, tilpasset fysisk aktivitet og trening anbefales som forebyggende tiltak.

Ny, påfallende stivhet i ledd og muskler, utmattelse, endret appetitt og vekt kan også skyldes annen bakenforliggende sykdom som i så fall må utredes nærmere.

Forekomst

Revmatiske symptomer er vanlig, særlig med økende alder. Man har beregnet at 75 til 80 prosent i løpet av en måned vil ha opplevd smerter eller plager fra bevegelsesapparatet i en eller annen form. Forekomsten i samfunnet har vært ganske stabil over tid.

De betennelsesaktige revmatiske sykdommene angriper omtrent to prosent av befolkningen, mens degenerative tilstander er mye vanligere, særlig blant eldre. WHO regner med at 9,6 prosent av menn og 18 prosent av kvinner over 60 års alder har symptomer på artrose. Av disse vil 80 prosent ha redusert fysisk funksjon og 25 prosent kan ikke utføre de vanligste daglige aktiviteter.

En sjelden gang rammes barn av revmatisk sykdom. Barneleddgikt (juvenil artritt) er da den vanligste formen blant de betennelsesaktige sykdommene.

Behandling

Behandlingen av revmatiske sykdommer er avhengig av hvilke symptomer og diagnosen som foreligger.

Hvem behandler?

De fleste revmatiske tilstander undersøkes og behandles hos allmennleger. De regionale helseforetakene har sykehusavdelinger eller seksjoner for revmatiske sykdommer, og noen spesialister er privatpraktiserende. Leger som er spesialister på revmatiske sykdommer (revmatologi) kalles revmatologer. Disse prioriterer først de betennelsesaktige (inflammatoriske) revmatiske sykdommene fordi disse regnes som de mest alvorlige, og effektiv behandling er tilgjengelig. Degenerative sykdommer vurderes ofte av ortopeder, særlig dersom operativ behandling for eksempel leddproteser kan være aktuelt. For ryggsmerter har noen sykehus organisert egne ryggklinikker for nærmere undersøkelser og behandling.

Ved mange revmatiske sykdommer er et tverrfaglig samarbeid aktuelt. Blant yrkesgrupper som kan involveres er fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere, ortopediingeniører, sosionomer og psykologer.

Fysisk aktivitet

Generelt kan fysisk aktivitet og tilpasset trening redusere revmatiske smerter og stivhet og bedre muskelstyrke. Fysisk aktivitet vil også bidra til vekttap som ved overvekt kan redusere belastningen på hofter, knær og føtter.

Avspenningsøvelser

Ved smertefulle, anspente muskler kan avspenningsøvelser og varme lindre. Lege og fysioterapeuter kan gi tilpassede råd og forslag tilpasset den enkelte.

Kosthold

Noen føler mindre plager ved å endre kostholdet, men en spesiell diett for revmatikere anbefales ikke generelt. For de fleste vil et normalt kosthold dekke behovet for næringsstoffer, vitaminer og mineraler.

Legemidler

Ved bruk av legemidler mot revmatisk sykdom må en alltid vurdere risiko for bivirkninger opp mot nytten. Mot de betennelsaktige sykdommene som leddgikt (revmatoid artritt) finnes en rekke medikamenter (disease modyfying drugs, DMARDs) som bremser sykdommen eller stanser den helt. Helbredende behandling finnes imidlertid ikke, og medikamentene virker bare så lenge de brukes. Legemidler mot degenerative sykdommer som artrose eller bløtdelsrevmatiske sykdommer brukes mot symptomer.

Mot smerter foretrekkes ofte legemidler som inneholder paracetamol eller et preparat innen legemiddelgruppen NSAIDs (non-steroid antirheumatic drugs). Dersom revmatiske symptomer skyldes bakenforliggende annen sykdom, for eksempel stoffskiftesykdom, forventes plagende å gå tilbake når sykdommen er behandlet.

Interesseorganisasjon

Norsk Revmatikerforbund er en landsomfattende interesseorganisasjon for pasienter med revmatiske lidelser.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Norsk Revmatikerforbunds hjemmesider

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Revmatologi

Øyvind Palm

Overlege dr med i revmatologi, Universitetet i Oslo