Revmatiske sykdommer er sykdommer som gir smerter i rygg og muskler og som ofte medfører redusert funksjon i bevegelsesapparatet (muskler, ledd og sener).
gikt
Revmatiske sykdommer omfatter mange ulike tilstander som kan deles inn i fire hovedgrupper:
Vanligvis er symptomene lette og forbigående, uten særlig betydning for dagliglivet og er ikke uttrykk for en spesiell sykdom. Noen har imidlertid kroniske lidelser som også utgjør et betydelig samfunnsmessig problem, siden de ofte forårsaker sykefravær og delvis eller full arbeidsuførhet.
Revmatiske sykdommer er vanlig, særlig med økende alder. Man har beregnet at 75–80 prosent i løpet av en måned vil ha opplevd smerter eller plager fra bevegelsesapparatet i en eller annen form. Forekomsten i samfunnet har vært ganske stabil over tid. Samlet sett er muskel-skjelettlidelser den vanligste årsaken til trygdeytelser. En sjelden gang rammes barn av revmatisk sykdom. Barneleddgikt (juvenil artritt) er da den vanligste formen blant de betennelsesaktige sykdommene.
Behandlingen av revmatiske sykdommer er avhengig av hvilke symptomer og diagnose som foreligger.
De fleste revmatiske tilstander undersøkes og behandles hos allmennleger. De regionale helseforetakene har sykehusavdelinger eller seksjoner for revmatiske sykdommer, og noen spesialister er privatpraktiserende. Leger som er spesialister på revmatiske sykdommer (revmatologi) kalles revmatologer. Disse prioriterer først de betennelsesaktige (inflammatoriske) revmatiske sykdommene fordi disse regnes som de mest alvorlige, og effektiv behandling er tilgjengelig. Degenerative sykdommer vurderes ofte av ortopeder, særlig dersom operativ behandling for eksempel leddproteser kan være aktuelt. For ryggsmerter har noen sykehus organisert egne ryggklinikker for nærmere undersøkelser og behandling.
Ved mange revmatiske sykdommer er et tverrfaglig samarbeid aktuelt. Blant yrkesgrupper som kan involveres er fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere, ortopediingeniører, sosionomer og psykologer.
Generelt kan fysisk aktivitet og tilpasset trening redusere revmatiske smerter og stivhet og bedre muskelstyrke. Fysisk aktivitet vil også bidra til vekttap som ved overvekt kan redusere belastningen på hofter, knær og føtter.
Ved smertefulle, anspente muskler kan avspenningsøvelser og varme lindre. Lege og fysioterapeuter kan gi tilpassede råd og forslag tilpasset den enkelte.
Noen føler mindre plager ved å endre kostholdet, men en spesiell diett for revmatikere anbefales ikke generelt. For de fleste vil et normalt kosthold dekke behovet for næringsstoffer, vitaminer og mineraler.
Ved bruk av legemidler mot revmatisk sykdom må en alltid vurdere risiko for bivirkninger opp mot nytten. Mot de betennelsaktige sykdommene som leddgikt (revmatoid artritt) finnes en rekke medikamenter (disease modyfying drugs, DMARDs) som bremser sykdommen eller stanser den helt. Helbredende behandling finnes imidlertid ikke, og medikamentene virker bare så lenge de brukes. Legemidler mot degenerative sykdommer som artrose eller bløtdels revmatiske sykdommer brukes mot symptomer.
Mot smerter foretrekkes ofte legemidler som inneholder paracetamol eller et preparat innen legemiddelgruppen NSAIDs (non-steroid antirheumatic drugs). Dersom revmatiske symptomer skyldes bakenforliggende annen sykdom, for eksempel stoffskiftesykdom, forventes plagende å gå tilbake når sykdommen er behandlet.
Norsk Revmatikerforbund er en landsomfattende interesseorganisasjon for pasienter med revmatiske lidelser.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.