Glykoproteiner, proteiner der sukkerrester er bundet til peptidkjeden. De fleste proteinene i blodet er glykoproteiner (unntatt serumalbumin), og dessuten mange av de proteinene som finnes i cellemembranen. Kjedene ligner hverandre i forskjellige glykoproteiner. Den mest alminnelige typen av kjede inneholder N-acetyl-glukosamin, mannose, galaktose og sialinsyre. Enkelte proteiner inneholder opp mot 50 % karbohydrat.

De første monosakkaridene blir heftet på i endoplasmatisk retikulum, mens den videre glykosylering finner sted i golgiapparatet. Glykosylering av proteiner bidrar til å gjøre dem mer vannløselige og at de får den rette tredimensjonale foldning (konformasjon). Glykosyleringen sikrer proteinenes korrekte plassering i membraner, og glykosylering beskytter proteiner mot nedbryting av proteaser. Glykosyleringen fungerer dessuten som et merke (en «tag») for gjenkjenning mellom proteiner og mellom celler, og er således viktig for signaler, koordinering og differensiering i organismen. Glykoproteiner i blodplasma og røde blodceller mister over tid mer og mer sialinsyre, og blir på den måten registrert av levercellene som gamle og fjernet fra blodet ved fagocytose. Kreftceller har et avvikende «sukkermønster» på celleoverflaten som betyr at de kan vokse uhemmet og invadere andre vev i omgivelsene.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.