Blodplasma er den svakt gule og vandige væsken som blodcellene er i. Plasma utgjør om lag 55 prosent av blodvolumet. Plasmavolumet er en del av den totale væskebalansen i kroppen.

Blodplasmaet består av vann og oppløste stoffer, som plasmaproteiner, aminosyrer, hormoner, salter og metabolitter.

Plasma koagulerer ved at det løselige proteinet fibrinogen omdannes til det ikke-løselige fibrin. Den blodvæsken som er igjen etter koagulering, kalles serum.

I alle kroppsvæsker i blodet, vevsvæsken og i cellenes cytoplasma er det oppløst en mengde forskjellige salter. Noen av de viktigste er natrium-, kalium-, kalsium- og magnesiumklorid samt natriumbikarbonat og natriumfosfat. Når et menneske har mistet mye blod, kan et livstruende blodtrykksfall forebygges ved å gi 0,9 prosent oppløsning av natriumklorid inn i en samleåre (intravenøst). Denne oppløsningen har samme osmotiske trykk som blodet, og vannet blir derfor en tid i blodbanen og holder blodtrykket oppe. Infusjon med rent vann er farlig, blant annet fordi erytrocyttene ville sprekke på grunn av nedsatt osmotisk trykk (hemolyse). Væsker med samme osmotiske trykk som blodet kalles fysiologiske.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

4. februar skrev karsten nordal hauken

Det står: "Plasma koagulerer ved at det løselige proteinet fibrinogen omdannes til det ikke-løselige fibrin. Den blodvæsken som er igjen etter koagulering, kalles serum."
Den første setningen er egnet til å skape forrviring rundt forskjellen på plasma og serum. Det ser ut som at det står at alt, eller mesteparten av plasma koagulerer. Andelen av plasmaet som koagulerer, altså fibrinogen, er jo kun 0.3g per 100 ml plasma (https://sml.snl.no/plasmaproteiner). Det burde komme tydeligere fram at det er en liten andel av plasma som koagulerer.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.