Store norske leksikon

røde blodceller

Røde blodceller

/iStock. Gjengitt med tillatelse

Røde blodceller er cellene i blodet som frakter oksygen til vevene. Rødfargen skyldes hemoglobin, som er et jernholdig protein som tar opp oksygen og karbondioksid (CO2). Vi har om lag fem millioner røde blodceller per mikroliter blod. Antallet er redusert ved flere typer blodmangel (anemi) og er økt hos individer som lever i stor høyde over havet.

Røde blodceller har, i motsetning til de fleste andre celler i menneskekroppen, ingen kjerne. De ser ut som flate skiver som er tynnest på midten (bikonkave) og har en gjennomsnittlig diameter på 8-9 mikrometer. Mens de dannes i benmargen har de kjerne, men kjernen går til grunne etter hvert som konsentrasjonen av hemoglobin øker i blodcellens cytoplasma. Disse yngste røde blodcellene kalles retikulocytter. De blir synlige med spesialfarging og finnes i stort antall i blodet når blodproduksjonen er særlig intens, som etter en større blødning.

Under sin sirkulasjon med blodet transporterer de røde blodcellene store mengder oksygen fra lungene til alle organismens deler. Her avgis en stor del av det transporterte oksygenet til vevene. Det er hemoglobin som binder oksygenet som transporteres fra lungene til cellene i kroppens organer og avfallsstoffet karbondioksid fra cellene tilbake til lungene.

I 100 ml blod er det normalt cirka 15 g hemoglobin.

Den gjennomsnittlige levetiden for røde blodceller er cirka 120 dager. Hvert sekund går cirka to millioner røde blodceller til grunne, og like mange må lages. Til denne produksjonen bruker benmargen blant annet aminosyrer, vitaminer (særlig B-vitaminer og C-vitamin) og jern.

Det er relativt lite jern i kosten og kroppen gjenbruker jernet for å bøte på dette. Ved nedbrytningen av hemoglobinet blir de jernfrie bestanddelene utskilt gjennom leveren med gallen og er ansvarlig for gallens gulbrune farge. Jernet blir ført til beinmargen og brukes om igjen i hemoglobinet. Menn har et daglig jernbehov på bare 1 mg, mens menstruerende kvinner trenger dobbelt så mye. Under svangerskap øker jernbehovet fordi fosteret skal forsynes med jern.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.