Røde blodceller produseres og modnes i benmargen. Mens de utvikler seg i benmargen har de cellekjerne, men denne går til grunne etter hvert som konsentrasjonen av hemoglobin i de røde blodcellene øker. Når de røde cellene slippes ut i blodet, har de mistet kjernen for å kunne bruke hele sitt volum til hemoglobin og transportoppgavene. De yngste røde blodcellene kalles retikulocytter.
Det er oksygenbehovet og hormonet erytropoietin (EPO) som regulerer produksjonen av røde blodceller. Celler som sitter i arteriene i nærheten av nyrene registrerer tilbudet av oksygen. Hvis dette er for lavt, skrus produksjonen av erytropoietin opp, og dette stimulerer til økt produksjon av røde blodceller. Nyrene er et viktig organ i reguleringen siden både sensorene for oksygen og 90 prosent av erytropoietinproduksjonen er lokalisert der. Sykdom i nyrene kan påvirke evnen til å produsere røde blodceller.
Folk som bor i høyereliggende områder har økt antall røde blodceller (høyere hemoglobinkonsentrasjon) på grunn av at oksygentrykket avtar med økende høyde. Dette registrerer kroppen og øker produksjonen av røde blodceller for å kompensere for manglende oksygen. Ved blødning faller transportkapasiteten for oksygen, og kroppen kan opptil seksdoble produksjonen av røde blodceller for raskt å kunne gjenopprette oksygentransporten. Ved akutt blødning må det ofte gis transfusjon (blodoverføring).
Den gjennomsnittlige levetiden for røde blodceller er 120 dager. De blir da fjernet fra sirkulasjonen av milten. Hvert sekund går cirka to millioner røde blodceller til grunne, og like mange nye må lages.
Ved nedbrytningen av hemoglobinet blir de jernfrie bestanddelene utskilt gjennom leveren med gallen og er ansvarlig for gallens gulbrune farge. Jernet blir ført til beinmargen og brukes om igjen i hemoglobinet.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.