membranprotein

Cellemembraner er bygget opp av et dobbeltlag med fosfolipider. Mens disse fosfolipidene først og fremst danner barrierer mellom cellens og organellenes ut- og innside, utfører proteinene de øvrige funksjonene knyttet til membranen. Eksempler på noen proteiner og deres funksjoner er:

• enzymer som katalyserer kjemiske reaksjoner
• membrankanaler og bæreproteiner som sørger for membrantransport, det vil si overføring av stoffer mellom cellens inn- og utside
• reseptorer som sørger for binding av signalmolekyler og som er viktige i signalformidling
• adhesjonsmolekyler som bidrar i celleforbindelser og binding til ekstracellulær matriks
• neksus som bidrar til direkte kommunikasjon mellom to naboceller

Alle celler har mange ulike proteiner i yttermembranen, og utvalget av proteiner varierer fra celletype til celletype. Hvert membranprotein finnes ifra noen hundre til hundretusener eksemplarer for hver enkelt celle. Noen proteiner er løst forbundet med membranen, mens de fleste er fast forankret i den. Disse fast forankrede membranproteinene går enten tvers gjennom membranene (transmembranproteiner) eller er forankret til membranene ved hjelp av såkalte lipidankre. Sukkerartene er vanligvis koblet til den delen av proteinet som finnes på utsiden av cellen.

De fleste membranene ligger ikke i ro, men forflytter seg hele tiden ved diffusjonsbevegelser tilsvarende dem vi har mellom molekylene i gass eller væske, men slik at bevegelsene bare skjer sidelengs i membranplanet, såkalt lateral diffusjon. Det er nødvendig for at proteinene skal kunne fordeles utover membranen etter at de er produsert, for at de skal kunne fordeles likt mellom dattercellene etter celledeling, for ulike typer overføring av signaler over membranen og for reseptorformidlet endocytose.

• cellemembran
• celle
• celleforbindelser