Membranprotein, protein festet til cellens membraner.

Mens fettstoffene (lipidene) først og fremst danner barrierer mellom cellens og organellenes ut- og innside (se cellen (Cellens membraner)), utfører proteinene de øvrige funksjonene knyttet til membranen. Eksempler på slike funksjoner er katalyse (enzymer), membrantransport (membrankanaler og bæreproteiner), binding av signalmolekyler (reseptorer), binding til andre celler og til ekstracellulær matriks (adhesjonsmolekyler og spesialiserte celleforbindelser), samt direkte kommunikasjon fra celle til celle (nexus).

Alle celler har mange ulike proteiner i yttermembranen, og utvalget av proteiner varierer fra celletype til celletype. Hvert membranprotein finnes ifra noen hundre til hundretusener eksemplarer for hver enkelt celle. Noen proteiner er løst assosiert med membranen, mens de fleste er fast forankret i den. Disse integrerte membranproteinene går enten tvers gjennom membranene (transmembranproteiner) eller er forankret til membranene ved hjelp av såkalte lipidankre. Sakkaridene er vanligvis koblet til den delen av proteinet som finnes på utsiden av cellen.

De fleste membranene ligger ikke i ro, men forflytter seg hele tiden ved diffusjonsbevegelser (se diffusjon) tilsvarende dem vi har mellom molekylene i gass eller væske, men slik at bevegelsene bare skjer sidelengs i membranplanet (lateral diffusjon). Det er nødvendig for at proteinene skal kunne fordeles utover membranen etter at de er syntetisert, for at de skal kunne fordeles likt mellom dattercellene etter celledeling, for ulike typer overføring av signaler over membranen og for reseptorformidlet endocytose.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.