grensestrengen

Artikkelstart

Grensestrengen, truncus sympathicus eller den sympatiske grensestrengen, er betegnelsen på en rekke ganglier (ganglia trunci sympathici), forbundet med langsgående bunter av nervefibre (rami interganglionares), som går nesten som en taustige på hver side av ryggsøylen. Den strekker seg fra skallens basis og ned til spissen av korsbeinet (os sacrum), hvor den avsluttes med et enkelt ganglion (ganglion impar).

Faktaboks

Også kjent som
truncus sympathicus

Grensestrengen kan deles i en hals-/cervikal-, bryst-/torakal-, lende-/lumbal- og korsbeins-/sakraldel. I halsdelen har den vanligvis bare tre ganglier: øverst det avlange ganglion cervicale superius, deretter det lille ganglion cervicale medium i høyde med 5. halsvirvel, og nederst det stjerneformede ganglion stellatum (som kan være sammenvokst med 1. brystganglion). Brystdelen har ellers 12, lendedelen 4-5 og korsbeinsdelen 4-5 ganglier.

Grensestrengen står i forbindelse med spinalnervene ved rami communicantes fra det siste halssegmentet (C8) og ned til L2-3. Man skiller mellom grå og hvite forbindelsesgrener (rami communicantes grisei & albi). De grå, umyeliniserte grenene forbinder grensestrengen med spinalnervene og går med dem ut i periferien (hudorganer, arterioler). De hvite forbindelsene er myeliniserte fibre som i segmentene C8-L2-3 forbinder grensestrengen med ryggmargens torakale sidehorn (nucleus intermediolateralis), hvor det sympatiske nervesystemet har sitt utspring, og leder impulser til innvollsorganene (glatt muskulatur) via prevertebrale ganglier.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg