den sympatiske grensestrengen

Den sympatiske grensestrengen er betegnelsen på en gruppe sympatiske ganglier fra skallebasis og ned til halebenet, formet som en streng eller søyle. De 22–23 gangliene er forbundet med hverandre og med ryggmargen på hver side av ryggvirvlene, og kalles derfor også paravertebrale ganglier. Gangliene ligger foran halsvirvlenes tverrtagger, i brystet ligger de foran ribbenshodene, og på korsbenet medialt for de fremre korsbenshullene (foramina sacralia). Den sympatiske grensestreng utgjør en del av det autonome nervesystemet som regulerer kroppens ikke-viljestyrte funksjoner, slik som aktiviteten i fordøyelsen, hjerte-karsystemet, kjertlene og lignende.

Faktaboks

Også kjent som

truncus sympaticus, paravertebrale ganglier

Forbindelse til ryggmargen

I motsetning til det somatiske nervesystemet, hvor bare én motorisk nervecelle forbinder ryggmargens forhorn med endeorganet (skjelettmusklene), består det autonome nervesystemet av to nerveceller koblet etter hverandre i det sympatiske ganglion. Det blir altså et 1. preganglionært nevron fra ryggmargens sidehorn og til gangliet, og et 2. postganglionært nevron derfra og ut til endeorganet, for eksempel tarmen. De preganglionære nevronene bruker acetylkolin som transmittersubstans, mens de postganglionære bruker noradrenalin.

I det sympatiske nervesystemet ligger cellelegemene til det 1. efferente nevron i ryggmargens sidehorn i segmentene Th1–L2/3 (pars intermediolateralis), det vil si i hele brystdelen og ned til øvre eller midtre lendedel. De preganglionære aksonene går ut fra ryggmargen sammen med fremre (motoriske) spinalnerverot, men danner kort etter egne, myelinholdige (hvite) fibre (rami communicantes albi) som går av til nærmeste tilhørende ganglion på siden av ryggsøylen, hvor noen av fibrene danner synapse til 2. nevron. Andre fibre går videre gjennom gangliet og fortsetter: i øvre del oppover, i nedre del nedover. På den måten sørger det sympatiske nervesystemet for en forbindelse også mellom ganglier som ikke ligger direkte utenfor området Th1-L2/3.

Fra paravertebralgangliene kan nervefibrene som nevnt forgrene seg på to måter.

  1. Det 2. neuron er lite myelinholdig og kan gå som en «grå» ramus communicans griseus tilbake til den tilhørende spinalnerven eller direkte til det endeorganet det styrer.
  2. Noen av fibrene passerer gjennom gangliene og omkobles i nye ganglier foran ryggsøylen, såkalte prevertebrale ganglier (ganglion coeliacum, ganglion mesentericum superius & inferius) som kan smelte sammen til det store plexus solaris. Fra de prevertebrale gangliene går det fibre (nervi splanchnici) til indre organer.

Grensestrengens avsnitt

Grensestrengen har en brystdel som består av 12 ganglier, en lendedel med 4–5 ganglier, en korsbensdel med 4–5 ganglier og ett uparet ganglion (ganglion impar) foran halebenet.

Det sympatiske grensestrengsystemet har også en halsdel, den såkalte halssympatikus, med tre ganglier utgående fra 1. brystganglion. Det øverste ganglion (ganglion cervicale superius) ligger like under skallens basis; her ligger cellelegemene til hele hodets sympatiske nervesystem (øyne, spytt- og svettekjertler samt blodkar). De to andre sender nerveforbindelser til hjertet og bronkiene. Det nederste halsganglion smelter noen ganger sammen med det øverste brystganglion til et stjerneformet ganglion stellatum (av latin stella, 'stjerne').

Kliniske utfall

Skade på den sympatiske grensestreng og de sentrale sympatikusbaner kan gi karakteristiske symptomer. Ved skade i den øvre delen kan det såkalte Horners syndrom opptre, med sammentrekning av pupillen (miosis, lammelse av musculus dilatator pupillae), nedhengende øyelokk (ptosis, lammelse av musculus tarsalis superior) og innsunket øyeeple (enoftalmus). En svulst i selve grensestrengen (nevroblastom) kan gi tilsvarende symptomer som Horners syndrom, men med andre symptomer i tillegg. Ved skade på øvre halsganglion kan det opptre ensidige forstyrrelser i svette- eller tåresekresjonen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg