den sympatiske grensestrengen

I motsetning til det somatiske nervesystemet, hvor bare én motorisk nervecelle forbinder ryggmargens forhorn med endeorganet (skjelettmusklene), består det autonome nervesystemet av to nerveceller koblet etter hverandre i det sympatiske ganglion. Det blir altså et 1. preganglionært nevron fra ryggmargens sidehorn og til gangliet, og et 2. postganglionært nevron derfra og ut til endeorganet, for eksempel tarmen. De preganglionære nevronene bruker acetylkolin som transmittersubstans, mens de postganglionære bruker noradrenalin.

I det sympatiske nervesystemet ligger cellelegemene til det 1. efferente nevron i ryggmargens sidehorn i segmentene Th1–L2/3 (pars intermediolateralis), det vil si i hele brystdelen og ned til øvre eller midtre lendedel. De preganglionære aksonene går ut fra ryggmargen sammen med fremre (motoriske) spinalnerverot, men danner kort etter egne, myelinholdige (hvite) fibre (rami communicantes albi) som går av til nærmeste tilhørende ganglion på siden av ryggsøylen, hvor noen av fibrene danner synapse til 2. nevron. Andre fibre går videre gjennom gangliet og fortsetter: i øvre del oppover, i nedre del nedover. På den måten sørger det sympatiske nervesystemet for en forbindelse også mellom ganglier som ikke ligger direkte utenfor området Th1-L2/3.

Fra paravertebralgangliene kan nervefibrene som nevnt forgrene seg på to måter.

1. Det 2. neuron er lite myelinholdig og kan gå som en «grå» ramus communicans griseus tilbake til den tilhørende spinalnerven eller direkte til det endeorganet det styrer.
2. Noen av fibrene passerer gjennom gangliene og omkobles i nye ganglier foran ryggsøylen, såkalte prevertebrale ganglier (ganglion coeliacum, ganglion mesentericum superius & inferius) som kan smelte sammen til det store plexus solaris. Fra de prevertebrale gangliene går det fibre (nervi splanchnici) til indre organer.

Grensestrengen har en brystdel som består av 12 ganglier, en lendedel med 4–5 ganglier, en korsbeinsdel med 4–5 ganglier og et uparet ganglion (ganglion impar) foran halebeinet.

Det sympatiske grensestrengsystemet har også en halsdel, den såkalte halssympatikus, med tre ganglier utgående fra 1. brystganglion. Det øverste ganglion (ganglion cervicale superius) ligger like under skallens basis; her ligger cellelegemene til hele hodets sympatiske nervesystem (øyne, spytt- og svettekjertler samt blodkar). De to andre sender nerveforbindelser til hjertet og bronkiene. Det nederste halsganglion smelter noen ganger sammen med det øverste brystganglion til et stjerneformet ganglion stellatum (av latin stella, 'stjerne').

Skade på den sympatiske grensestreng og de sentrale sympatikusbaner kan gi karakteristiske symptomer og tegn. Ved skade i den øvre delen kan det såkalte Horners syndrom opptre, med sammentrekning av pupillen (miosis, lammelse av musculus dilatator pupillae), nedhengende øyelokk (ptosis, lammelse av musculus tarsalis superior) og innsunket øyeeple (enoftalmus). En svulst i selve grensestrengen (nevroblastom) kan gi tilsvarende symptomer og tegn som Horners syndrom, men med andre symptomer i tillegg. Ved skade på øvre halsganglion kan det opptre ensidige forstyrrelser i svette- eller tåresekresjonen.

• det sympatiske nervesystem
• det autonome nervesystem