det sympatiske nervesystemet

Det sympatiske nervesystemet er en del av det autonome (ikke viljestyrte) nervesystemet, også kalt pars sympathica. Det består av en rekke nervesentre (ganglier) som strekker seg fra halsen til lumbaldelen av ryggraden. Her danner det sympatiske nervesystemet et tett flettverk av nervefibrer til kjertler og glatt muskulatur, og regulerer aktiviteten i disse.

Faktaboks

Etymologi

gresk sym, sammen, med, og gresk pathos, lidelse, det vil si det «medlidende» nervesystem

Også kjent som
sympathicus
sympatikus

De parvise gangliene og deres forbindelser ligner en taustige som ligger prevertebralt, det vil si foran ryggsøylen, og omtales som «den sympatiske grensestreng» (truncus sympathicus) eller den intermediolaterale cellesøyle. Den når fra skallens bunn og ned til halebenet, hvor den ender i et uparet ganglion, og deles inn i en hals-, bryst-, buk- og bekkendel.

Grensestrengen står i forbindelse med ryggmargsnervenes fremre spinalnerverot. Vi skiller mellom hvite, myeliniserte preganglionære forbindelser (rami communicantes albi) og grå, umyeliniserte postganglionære grener (rami communicantes grisei). De preganglionære neuronene har sitt utspring i sidehornene til ryggmargens brystdel og øvre lumbaldel (T1-L2) og når dermed over 14 ryggmargssegmenter. Halsdelen («halssympatikus») dannes som en utløper fra brystdelen og består av tre halsganglier (ganglion cervicale superius, ganglion medium og ganglion caudale), det nederste (sistnevnte) er ofte forbundet med brystdelens øverste ganglion (ganglion stellatum).

Se også det autonome nervesystemet

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg