hermafrodittisme – hos mennesket – Store medisinske leksikon

Hermafrodittisme er en tidligere betegnelse på en person som har både kvinnelige og mannlige indre kjønnsorganer (eggstokker og testikler). Man skilte mellom ekte hermafrodittisme og pseudohermafrodittisme. Betegnelsen «hermafrodittisme» brukes ikke lenger i medisinsk genetikk.

Faktaboks

Uttale: hermafrodittˈisme
Etymologi: etter Hermafroditos, sønn av Hermes og Afrodite, som ved forening med kildenymfen Salmakis ble forvandlet til et tvekjønnet vesen.
Også kjent som: tvekjønnethet

Hermafrodittisme er en stigmatiserende betegnelse som henspiller på gresk mytologi.

Typer

Det man tidligere kalte ekte hermafrodittisme forekommer ekstremt sjelden, og ble brukt når en person hadde både kvinnelige og mannlige indre kjønnsorganer (eggstokker og testikler). I dag kalles samme tilstand for ovotestikulær kjønnsutviklingsforstyrrelse (disorder of sexual development, DSD).

Det ble kalt pseudohermafrodittisme når det kunne se ut som om barnet var «en hermafroditt», mens det i virkeligheten hadde en annen kjønnsutviklingsforstyrrelse. Ordet pseudohermafrodittisme er i dag erstattet med 46, XX DSD eller 46, XY DSD.

Utredning

Eldre betegnelser på kjønnsutviklingsforstyrrelser var naturlig nok basert på det kliniske bildet, og gjenspeiler at kunnskap manglet grunnet fravær av bildediagnostikk, genetiske undersøkelser og andre laboratorieundersøkelser. I dag er det påvist mange ulike genetiske årsaker til kjønnsutviklingsforstyrrelser. Noen kan behandles.

Utredning gjøres gjerne i tverrfaglige grupper på avdelinger som har spesialkompetanse på området. Slike grupper kan også tilby veiledning til familien.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Genetiske sykdommer og syndromer

Kathrine Bjørgo

Overlege, Oslo universitetssykehus