Kjønnsbestemmelse, vil si å fastslå hvilket kjønn fosteret har før fødselen, eller etter fødselen hvis det på grunn av kroppsfeil er tvil om kjønnet.

Ved kjønnsbestemmelse før fødselen undersøker man kromosomene i celler – oftest i en fostervannsprøve eller i en morkakeprøve – etter dyrking i laboratoriet. Dette kan man gjøre fordi cellene i fostervannet vesentlig skriver seg fra fosteret. Disse cellene er avstøtt fra fosterets hud og slimhud. Når man ser på kromosomene i fosterceller under deling, vil man av kjønnskromosomparet kunne fastslå fosterets kjønn. Se også prenatal diagnostikk.

Også etter fødselen skjer kjønnsanalyse best ved kromosomundersøkelse (men nå vanligvis fra dyrkede hvite blodceller). I enkelte tilfelle er det tvil om nyfødtes kjønn, f.eks. pga. misdannelser av de ytre kjønnsorganer eller hormonpåvirkning f.eks. ved feil i dannelsen av kolesterol. Ved såkalt 21-hydroksylasemangel vil det hos jentefoster kunne dannes for meget testosteron, og dette vil påvirke størrelsen av clitoris slik at denne kan tas for å være en penis. Utredning av slike barn med intersex er komplisert og må foregå i spesialavdeling. En rekke tilstander kan ligge bak, og hormonbestemmelser, kromosomstudier, bildedannelse av indre kjønnsorganer og eventuelt supplerende undersøkelser kan være nødvendig før barnets kjønn fastslås. Som nevnt over vil et aktivt SRY-gen, enten det sitter på et Y-kromosom eller X-kromosom, normalt gjøre at fosteret får mannlig fremtoningspreg, men det finnes også en tilstand der man kromosommessig er 46,XY, men får et helt kvinnelig fremtoningspreg fordi cellene ikke svarer på testosteronhormonsignalet. Se hermafrodittisme.

Tidligere undersøkte man med henblikk på det såkalte kjønnskromatin eller Barr-inklusjonslegeme. Dette finnes i celler fra kvinner og representerer det ene av kvinnens to X-kromosomer, nemlig det som er genetisk inaktivt. Til undersøkelsen benytter man som regel overflatevevsceller (epitelceller) som tas fra slimhinnen i kinnet. En slik undersøkelse har vært utført av kvinnelige deltagere i større internasjonale idrettsstevner. Undersøkelsen er nå forbudt i Norge på grunn av feil/usikkerhet ved prøven. Se også kjønnstest.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.