Kjønnsbestemmelse er det å fastslå hvilket biologisk kjønn fosteret har før fødselen i forbindelse med fosterdiagnostikk, eller etter fødselen hvis det på grunn av kroppslige utviklingsavvik er tvil om barnets kjønn.

Ved kjønnsbestemmelse undersøkes kromosomene med DNA-baserte metoder. Gutter har vanligvis et Y-kromosom, og det er først og fremst området SRY (forkortelse for sex determining region; kjønnsbestemmende område) på Y-kromosomet som gjør at fosteret utvikler mannlige kjønnskjennetegn. Antall X-kromosomer har liten betydning for kjønnet.

Tvil om kjønnet til nyfødte kan oppstå ved hormonpåvirkning, misdannelser av kjønnsorganene eller arvelige sykdommer. Noen av sykdommene kan behandles. I dag er det mange genetiske årsaker til kjønnsutviklingsavvik (disorders of sexual development, DSD) blitt identifisert.

Kjønnsbestemmelse før fødselen

Ved kjønnsbestemmelse før fødselen undersøker man kromosomene i celler fra fosteret, der prøvematerialet er foster-DNA fra mors blod (NIPT) eller celler fra en fostervannsprøve eller morkakeprøve. Det kan man gjøre fordi cellene i fostervannet vesentlig kommer fra fosteret, og fordi det finnes celler og DNA fra fosteret i morkaken og i morens blod.

Tidligere så man kjønnskromosomene ved mikroskopi av oppdyrkede fosterceller under deling. I dag brukes DNA-baserte metoder for å gjenkjenne kjønnskromosomene eller for å undersøke om det kjønnsbestemmende området, SRY, er til stede. I Norge blir kjønnsbestemmelse før fødselen brukt i forbindelse med diagnostisering av kjønnsbundne arvelige sykdommer.

Kjønnsbestemmelse etter fødselen

I enkelte tilfeller er det tvil om nyfødtes kjønn, for eksempel på grunn av hormonpåvirkning, manglende utvikling eller misdannelser av kjønnsorganene, eller arvelige sykdommer som påvirker kjønnsorganene.

Tidligere kalte man det intersex når synlige forandringer gjorde at en ikke kunne bestemme kjønnet hos en nyfødt. I dag er ordet intersex erstattet med kjønnsutviklingsforstyrrelse, på engelsk disorder of sex development (DSD).

Helt manglende utvikling kalles complete gonadal dysgenesis (CGD). Man kjenner nå en lang rekke genetiske årsaker til slike forandringer. Noen sykdommer kan behandles med godt resultat, som er én grunn til at det er viktig å stille diagnosen. Videre kan det være viktig å fjerne underutviklede kjønnskjertler som gir risiko for kreft. Mange av tilstandene er også arvelige.

Utredning av barn med DSD er komplisert og gjøres på avdelinger med spesiell kompetanse, og gjerne av tverrfaglige DSD-grupper som også veileder foreldrene.

Også etter fødselen er kromosomundersøkelsen DNA-basert. Da undersøkes vanligvis DNA fra hvite blodceller i en blodprøve. I DNA-prøven kan det også gjøres diagnostikk av en mistenkt bakenforliggende sykdom. Både hormonbestemmelser, kromosomundersøkelser, DNA-undersøkelser, bildeundersøkelser av indre kjønnsorganer (eggstokker og testikler) og eventuelle tilleggsundersøkelser kan være nødvendig før barnets kjønn fastslås.

Kjønnsutviklingsforstyrrelser som skyldes enkeltgenavvik

Forstyrrelser av binyrenes funksjon

Ved autosomal recessivt arvelig mangel på enzymet 21-hydroksylase (congenital adrenal hyperplasi, CAH) på grunn av sykdomsgivende varianter i genet CYP21A2, vil jentefostre få økt aktivitet av binyrene. Gjennom det får de for mye av det mannlige kjønnshormonet testosteron, noe som vil påvirke størrelsen av klitoris slik at denne kan tas for å være en penis. Sykdommen kan behandles effektivt med et kortisonpreparat.

NR5A1-relatert binyrebarksvikt kan gi autosomal dominant arvelig testikulær eller ovotestikulær DSD, noe som vil gi infertilitet. Likevel kan noen med tilstanden på grunn av redusert penetranse (utslagskraft) og ekspressivitet (sykdomsuttrykk) få barn og dermed føre tilstanden videre. Mangel på binyrebarkhormon behandles med tilførsel av dette hormonet.

Androgeninsensitivitetssyndrom

Det finnes også en tilstand der man kromosommessig er 46, XY, men får et helt kvinnelig fremtoningspreg fordi cellene ikke svarer på testosteronhormonsignalet. Dette kalles androgeninsensitivitetssyndrom (AIS), og skyldes en sykdomsgivende variant i genet som koder for androgenreseptoren, AR. Tilstanden er x-bundet recessivt arvelig og nedarves derfor gjennom kvinner.

Ikke-syndromisk underutviklede kjønnsorganer

Det er i dag kjent mange gener og kromosomavvik der sykdomsgivende varianter kan gi kjønnsutviklingsforstyrrelser i form av DSD eller CGD. Gutter med ikke-syndromisk 46, XY DSD har underutviklede testikler uten at det skyldes et genetisk syndrom. Hos disse guttene ser de ytre kjønnsorganene kvinnelige ut. Man kan i dag identifisere den genetiske årsaken hos cirka 60 prosent.

Kjønnsutviklingsforstyrrelser som skyldes kromosomavvik

Turners syndrom og Klinefelters syndrom er såkalte numeriske kjønnskromosomavvik. Det vil si at det er flere eller færre kjønnskromosomer enn vanlig. Ved disse tilstandene er det vanligvis ingen tvil om kjønnet, som er jente for Turners syndrom og gutt for Klinefelters syndrom. Det samme gjelder for trippel-X-syndrom og dobbel Y.

Hvis kjønnskromosomene i seg selv er endret, et strukturelt kromosomavvik, kan SRY mangle eller være flyttet over til X-kromosomet. Et aktivt kjønnsbestemmende område (SRY) vil, enten det sitter på et Y-kromosom eller et X-kromosom, gjøre at fosteret får mannlige kjønnskjennetegn. Komplekse kromosomavvik og mosaikktilstander kan i prinsippet påvirke så vel kjønnsutvikling som utvikling i andre deler av kroppen.

Historikk

Barr-legeme
/Shutterstock.

Tidligere undersøkte man kjønn ved å påvise det såkalte Barr-legemet. Dette finnes i celler fra kvinner og representerer det ene av kvinnens to X-kromosomer, nemlig det som er genetisk inaktivt (X-inaktivering). Til undersøkelsen benytter man som regel celleprøver som tas fra slimhinnen i kinnet. En slik undersøkelse har vært utført av kvinnelige deltagere i større internasjonale idrettsstevner. Undersøkelsen er nå forbudt i Norge på grunn av feil eller usikkerhet ved prøven. Se også kjønnstest.

Eldre betegnelser på kjønnsutviklingsforstyrrelser var basert på det kliniske bildet og gjenspeiler at kunnskap manglet grunnet fravær av bildediagnostikk, genetiske undersøkelser og andre laboratorieundersøkelser. Det man tidligere kalte ekte hermafrodittisme forekommer ekstremt sjelden og ble brukt når den nyfødte hadde både kvinnelige og mannlige indre kjønnsorganer (eggstokker og testikler). Hermafrodittisme er en avleggs og stigmatiserende betegnelse som henspiller på gresk mytologi, og som i dag er erstattet med 46, XX eller 46, XY ovotestikulær DSD. Det ble kalt pseudohermafrodittisme når det først kunne se ut som om barnet var «en hermafroditt», mens det i virkeligheten hadde en annen tilstand med DSD. Ordet pseudohermafrodittisme er i dag erstattet med 46, XX eller XY DSD.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg