Store norske leksikon

kliniske etikk-komiteer

Kliniske etikk-komiteer (KEK) skal på forespørsel fra pasienter, pårørende eller helsepersonell gi råd om hvordan etiske utfordringer kan løses i konkrete behandlingssaker. KEK skal også bidra til økt oppmerksomhet om medisinsk-etiske problemstillinger, og øke helsepersonell sin evne til å analysere og avklare etiske problemer.

KEK avholder møter om konkrete saker, og arrangerer seminarer om aktuelle etiske utfordringer i helsetjenesten. KEK skal fremme pasienter og pårørende sin mulighet til å ta egne og gode behandlingsvalg. Gjennom sin virksomhet skal KEK bidra til reell pasientautonomi, og utvikle helsepersonell sin profesjonsetikk. KEK kan også ta del i å utvikle etiske retningslinjer i helsetjenesten.

Organisering

Helseforetakene skal opprette kliniske etikk-komiteer ved sine institusjoner, og det er slike komiteer ved alle landets sykehus. Det er også opprettet komiteer i kommunehelsetjenesten, og i regi av Kommunenes sentralforbund (KS) har en organisert systematisk etikkarbeid i og utenfor KEK. Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo har det nasjonale ansvaret for utvikling og koordinering av komiteene og det systematiske etikkarbeidet i KS.

Komiteene er satt sammen av representanter fra ulike grupper helsepersonell, brukerrepresentanter, og representanter med etisk og helserettslig kompetanse. KEK er et uavhengig og selvstendig organ, som alle kan henvende seg til. KEK tar ikke beslutninger, men gir rom for diskusjon og råd. Rene klagesaker sendes ikke til KEK, men til ledelsen ved sykehuset, til fylkeslege, pasientombud eller Norsk pasientforening.

Arbeidsform

Økte muligheter til behandling og sterkere vekt på pasientautonomi gjør at en i helsetjenesten stadig står ovenfor vanskelige etiske problemstillinger. Disse problemstillingene drøftes i medisinsk etikk, hvor en forsøker å finne prinsipper og avveininger som gir etisk gode løsninger. I KEK bygger en på slike prinsipper og avveininger i møte med konkrete saker i klinisk virksomhet. KEK kan konsulteres ved usikkerhet om behandlingsvalg, og være en ressurs for refleksjon og læring i etterkant av utfordrende behandlingsforløp. KEK kan sammenkalles på kort varsel i hastesaker.

Formålet med KEK sitt arbeid er å få frem alle de involverte parter sitt perspektiv, og klargjøre alle relevante hensyn i saken. For å få til dette, arbeider komiteene etter en fastlagt spørsmålsrekke. Denne består av følgende spørsmål:

  1. Hva er dilemmaet, og hvilke alternative løsninger er mulige?
  2. Er problemstillingen regulert av lover, forskrifter eller retningslinjer?
  3. Hvilken kunnskap har eller trenger vi om utfallet av de ulike alternativene?
  4. Hvem er berørte parter, og hvilke goder og byrder gir ulike løsninger for de berørte partene?
  5. Hvilke interesser, prinsipper og verdier er i konflikt?

Etter en gjennomgang av disse spørsmålene skal en kunne nå en presis forståelse av hva som står på spill, og kunne diskutere problemstillingen på et bredt grunnlag. De fire prinsippene for medisinsk etikk er også mye brukt for å få frem de prinsipielle spørsmålene en sak involverer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Medisinsk etikk

Lars Ursin
Førsteamanuensis, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet