Selvbestemmelse og ansvar er to sider av samme sak. Retten til å velge medfører plikten til å ta ansvar for ens valg. I saker som kun gjelder en selv, kan en ha full valgfrihet, siden en også kan bære ansvaret alene.
I saker som også involverer andre, bør derimot de også involveres i de valg som tas. I saker som gjelder en selv, men hvor en søker hjelp fra andre, vil det også alltid innebære at en i varierende grad deler på valgene som tas, og ansvaret en bærer.
Å ta fra enkeltmennesker muligheten til å ta egne valg, vil i utgangspunktet være en uanseptabel umyndiggjøring av den andre. Det innebærer en krenkelse av retten til og idealet om at enhver tar ansvar for sitt eget liv og sine egne handlinger. Samtidig søker en nettopp helsehjelp i situasjoner hvor en er helt avhengig av ikke bare helsetjenestens ressurser, men også helsepersonell sin kunnskap, erfaring og vurderingsevne.
Pasientautonomi innebærer slik så vel selvbestemmelse som medbestemmelse, så vel valg som samvalg. Helsepersonell skal fremme pasientens valgfrihet så mye som mulig, og ikke misbruke pasientens avhengighet av helsepersonellets kunnskap og ressurser. Samtidig bør ikke helsepersonell unndra seg det ansvaret som følger med sin egen mulighet til å gjøre det beste for pasienten. En urimelig ansvarliggjøring av pasienten vil bryte ned tilliten mellom pasient og helsepersonell, og tilsløre åpenbare ulikheter dem imellom.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.