profesjonsetikk - medisin og helsefag

Medisinsk og helsefaglig profesjonsetikk dreier seg om normer, verdier og idealer for god faglig praksis, sett i lys av helsepersonells samfunnsoppdrag. En sentralt normgrunnlag for medisinsk og helsefaglig profesjonsetikk er de fire prinsipper: Å gjøre godt, å respektere selvbestemmelse, å ikke gjøre skade, og å være rettferdig.

Faktaboks

også kjent som:

Yrkesetikk

Retningslinjer og refleksjon

Profesjonsetikk går i en forstand ut på å gi klare retningslinjer for hvordan en skal opptre som helsepersonell, og si noe om hvilke verdier og idealer som ligger til grunn for profesjonen. Et eksempel er Den norske legeforenings Etiske regler for leger.

I en annen forstand er profesjonsetikk studiet av hva som regnes som god medisinsk og helsefaglig praksis. Slike beskrivelser kan en videre benytte til å kritisere dagens praksis som avvik fra gjeldende normer og idealer, eller til å kritisere de gjeldende normer og idealer som utilstrekkelige eller problematiske.

Profesjonenes samfunnsoppdrag

Samfunnet gir ulike profesjoner myndighet til og ansvar for å sørge for at viktige samfunnsoppgaver blir utført. Politiet skal sørge for lov og orden, forskere skal sørge for kunnskapsproduksjon og kunnskapsformidling, og helsepersonell skal sørge for å ivareta befolkningens liv og helse.

En profesjon blir gitt en viss selvbestemmelse over hvordan deres samfunnsoppdrag blir løst, siden profesjonsutøverne vil regnes som ekspertene på sitt felt. Helsepersonell vil være de med størst innsikt i hvordan pasienters liv og helse ivaretas, og samfunnet må stole på at helsepersonell selv finner de beste måter å løse sitt oppdrag på. For å løse sitt samfunnsoppdrag, kan en profesjonsutøver også foreta visse handlinger som ikke er allment akseptable.

Med profesjonenes makt og frihet følger et stort ansvar for å hindre misbruk. Samfunnet forventer at politiet ikke misbruker sin anledning til å bruke fysisk makt, at forskerne ikke fabrikkerer sine resultater, og at helsepersonell ikke bryter taushetsplikten. Idealene for god yrkesutøvelse og normene for å hindre misbruk uttrykkes gjerne i profesjonens yrkesetiske regler.

Forpliktende verdier og idealer

Profesjonsetikken uttrykker hvilke verdier og idealer god faglig praksis er bygget på. For eksempel uttrykker De yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere at:

«Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene.»

Profesjonsetiske normer for helsepersonell omhandler så vel forholdet til pasienter og pårørende, som forhold imellom helsepersonell. En profesjons etiske regelverk gir videre et signal så vel innad i profesjonen, som utad til pasienter og samfunn, om hva som kan kreves av profesjonen.

Genèveerklæringen

Den Hippokratiske legeed fra om lag 400 år fvt. har vært svært innflytelsesrik for utviklingen av profesjonsetikk innen medisin og helsefag. Den gjeldende Genèveerklæringen fra 2017 viderefører Hippkrates ed, og lyder slik:

«Som et medlem av den medisinske profesjon

  • lover jeg høytidelig å vie mitt liv til menneskehetens tjeneste;
  • pasientens helse og velferd vil være mitt første hensyn;
  • jeg vil respektere min pasients selvbestemmelse og verdighet;
  • jeg vil utvise størst mulig respekt for menneskeliv;
  • jeg vil ikke tillate at alder, sykdom eller funksjonshemming, religion, etnisk opprinnelse, kjønn, nasjonalitet, politisk tilhørighet, seksuell legning, sosial status – eller hvilken som helst annen faktor – kommer mellom mine plikter og mine pasienter;
  • jeg vil respektere enhver hemmelighet som er betrodd meg, selv etter pasientens død;
  • jeg vil utøve mitt yrke på en samvittighetsfull og verdig måte og i henhold til god medisinsk praksis;
  • jeg vil fremme profesjonens ære og edle tradisjoner;
  • jeg vil vise mine lærere, kollegaer og studenter den respekt og takknemlighet som de har krav på;
  • jeg vil dele min medisinske kunnskap til beste for pasienten og for utviklingen av helsetjenester;
  • jeg vil ta vare på min egen helse, velvære og evner for å kunne gi behandling og omsorg av høyeste standard;
  • jeg vil ikke bruke min medisinske kunnskap til å krenke menneskerettighetene eller borgerrettighetene, selv om jeg blir truet;
  • jeg avgir disse løftene høytidelig, av fri vilje og på ære og samvittighet.»

Profesjonsetisk dømmekraft

Edsavsigelser og etiske regler er kun en side ved profesjonsetikken, siden etiske normer og idealer alltid må tolkes og utøves med skjønn. Det vil ikke være gitt hvilke handlinger som i praksis følger av bestemte regler og retningslinjer.

Prinsipper og verdier kan komme til uttrykk på ulike måter, og kan ofte komme i konflikt med hverandre. En havner også i dilemma, hvor ingen løsning er fullgod, men hvor en er nødt til å avveie, velge og forsøke å komme frem til en best mulig løsning. Å øve opp god etisk dømmekraft ved hjelp av refleksjon og erfaring er slik en avgjørende del av profesjonsetikken.

Forvaltning av profesjonsetikken

Mange profesjoner har også egne råd som forvalter regelverket, og som kan uttale seg i konkrete enkeltsaker. Fellesorganisasjonens yrkesetiske råd behandler klager på profesjonsetiske regelbrudd blant barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Rådet for legeetikk kan gi kritikk til leger for brudd på profesjonsetiske regler, og videre gi pålegg om at kritikkverdige forhold rettes opp i. En reaksjon fra Rådet for legeetikk kan i verste fall føre til en eksklusjon fra Den norske legeforening.

Arbeid med endring av etiske retningslinjer innenfor medisin og helsefag skjer i internasjonale fora som Europarådet og Verdens helseorganisasjon. Man legger vekt på å harmonisere regelverk nasjonene imellom så langt som mulig.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Markestad, Trond: Helsefaglig yrkesetikk i daglig klinisk praksis. Fagbokforlaget 2019
  • Aadland, Einar: Etikk i profesjonell praksis. Det Norske Samlaget 2018
  • Christoffersen, Svein Aage (red.): Profesjonsetikk: om etiske perspektiver i arbeidet med mennesker. Universitetsforlaget 2011

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg