Knerefleks, rask, ikke-viljestyrt sammentrekning av kneleddets strekkemuskel (musculus quadriceps femoris) ved slag mot den avslappede muskelens sene under kneskålen. Slaget bevirker at senen og muskelen strekkes et lite øyeblikk, noe som registreres av tallrike muskelspoler som sender nervesignaler via ryggmargen og utløser en kontraksjon av lårmuskelen ved lårnerven (nervus femoralis). Kneleddet strekkes så foten vipper opp. Knerefleksen kan gi opplysninger om sykdom eller skade i nervesystemet: Ved skade av lårnerven eller ryggmargens korsryggdel vil refleksen være svekket eller mangle helt, mens en lidelse i pyramidebanene fra hjernen og til ryggmargens forhorn, som all skjelettmuskulatur får sine impulser fra, vil forsterke refleksutslaget. Det er imidlertid helt normalt at knerefleksen vanskelig lar seg utløse, dersom det skjer symmetrisk. Se også refleks.
Knerefleks. Til venstre: Knerefleksen er en uvilkårlig sammentrekning av kneets store strekkemuskel som kan fremkalles ved et lett slag mot kneskjellbåndet. Ved slaget strekkes sanselegemer i muskelen, og deres impulser til ryggmargen (gul linje) utløser bevegelsesimpulser (rød linje) som får muskelen til å trekke seg sammen. Påvirkningen når bevisstheten (gul, stiplet linje) først etter at refleksen er utløst. Til høyre: Refleksbuen fremstilt skjematisk. Impulser fra en muskelspole (1) passerer via ryggmargens bakhorn (2) til celler i ryggmargens forhorn (3), som avgir bevegelsesimpulser til strekkemuskelens fibrer (4). Impulsese overføres også til nerveceller i det andre segmentets forhorn (5), og herfra avgis hemmende impulser (6), som får kneets bøyemuskler (7) til å slappe av.
Knerefleks. av KF/Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.