kragebeinsbrudd

Kragebeinsbrudd har en todelt aldersfordeling. Det er det tredje vanligste bruddet blant barn, med en gjennomsnittsalder på åtte til ni år. Deretter avtar forekomsten, til en ny topp i begynnelsen av 20 årene hos unge idrettsutøvere. Gutter og menn er mest utsatt (cirka 70 prosent). Den vanligste årsaken er fall på strak arm, eller fall under lek og idrett, som for eksempel sykling eller ski.

Symptomene er smerter og hevelse over bruddstedet, og vanskeligheter med å bevege armen. Kar og nerveskader er meget sjeldent.

Diagnosen stilles med vanlige røntgenbilder. Ytterligere billeddiagnostikk er stort sett ikke nødvendig. De aller fleste bruddene forekommer i midtre del av kragebeinet.

Tradisjonelt har kragebeinsbrudd blitt behandlet konservativt, det vil si uten kirurgi. 8-talls bandasje som holder skuldrene bakover er ikke lenger i bruk, da det ikke har noe dokumentert effekt utover enklere avlastning i armbind eller slynger. Brudd hos barn behandles stort sett alltid uten operasjon, selv ved betydelige feilstillinger.

Hos voksne er det de siste årene blitt vanligere med kirurgisk behandling dersom bruddet er betydelig feilstilt og forkortet. Formålet med operasjonen er å gjenopprette lengden og aksen på kragebeinet, samt unngå pseudartrose. Den vanligste operative behandlingen er platefiksasjon.

Prognosen hos barn er stort sett alltid god. Kragebeinet er den siste knokkelen i kroppen som slutter å vokse, og remodelleringsevnen er stor.

Hos voksne er også prognosen god, men ved betydelig feilstilt fraktur er det en risiko for at bruddet ikke gror (pseudartrose). Det er en av grunnen til at det er blitt vanligere å operere feilstilte kragebeinsbrudd hos voksne.

• beinbrudd